Konvensjonen om vern av biologisk mangfold

Konvensjonen om vern av biologisk mangfold, internasjonal avtale vedtatt på UNCED-konferansen i Rio 1992 for å sikre vern av naturarven og en bærekraftig utnyttelse av natur.

Konvensjonen trådte i kraft 1994 og var det mest konkrete vedtaket som ble fattet på Rio-konferansen i 1992. Norge var et av de første landene som sluttet seg til konvensjonen, som er ratifisert av 192 land. USA er blant de land som ikke har ratifisert avtalen. Likevel godkjenner USA innholdet og samarbeider godt om miljøreglene i konvensjonen.

Mens tidligere internasjonale miljøavtaler hadde som mål å bevare enkeltarter eller naturtyper, omfatter konvensjonen om biologisk mangfold alt biologisk mangfold, både på land og i sjø og ferskvann. Konvensjonen fokuserer på at naturen skal komme menneskeheten til gode, og at økosystemer, arter og gener må brukes på en bærekraftig måte som ivaretar det biologiske mangfoldet på lang sikt.

Formålet med konvensjonen om biologisk mangfold er:

  • å bevare det biologiske mangfoldet
  • bærekraftig bruk av biologiske ressurser
  • en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser

Partslandene møtes jevnlig til møter og forhandlinger. I samtalene kommer det fram at landenes forutsetninger og prioriteringer er ulike, og i noen tilfeller er det en utfordring å komme fram til enighet. De siste møtene har vært i Hyderabad, India i oktober 2012 og i Sør-Korea i oktober 2014. 

På møtet i Nagoya, Japan 2010 vedtok partslandene 20 mål for å redde det biologiske mangfoldet innen 2020, de såkalte Aichimålene. Deriblant mål nummer 11 om å verne 17% land- og ferskvannsarealer og 10% kyst- og havområder, et mål som har fått mye oppmerksomhet verden over.

Mål nummer 17 fastslår at hvert partsland innen 2015 skal ha utviklet, vedtatt og begynt gjennomføring av en nasjonal strategi og handlingsplan for å oppfylle de 20 målene.I Norge har Miljøverndepartementet påbegynt et arbeid med en ny handlingsplan for naturmangfold. Denne skal gi en helhetlig oversikt over det norske arbeidet for naturmangfold og identifisere hvor det er størst behov for en innsats fremover. Handlingsplanen skal være ferdig innen 2015 og er et politisk verktøy for Norges oppfølging av konvensjonen.

Forrige gang Norge laget en slik handlingsplan var i Stortingsmelding nummer 42 (2000-2001) Biologisk ansvar - sektoransvar og samordnig. Nye verktøy for bevaring av biologisk mangfold, som Naturmangfoldloven, Naturindeksen og NOU om økosystemtjenester, har kommet blant annet på bakgrunn av denne stortingsmeldingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.