Konsulatet, avsnitt i Frankrikes historie (november 1799–mai 1804) ved overgangen fra revolusjonen til keiserdømmet. Etter at Bonaparte ved sitt statskupp 9.–10. nov. 1799 hadde styrtet direktoriet, tvang han gjennom den såkalte konsulatsforfatning. Den utøvende makt ble overdradd til ham selv som førstekonsul, og han fikk ved sin side to annenkonsuler. Det ble opprettet et senat med 60 (senere 80) livsvarige medlemmer, hvorav storparten skulle oppnevnes av førstekonsulen; denne fikk også full kontroll over den lovgivende forsamling og tribunalet, idet deres medlemmer i realiteten ble utpekt av senatet. Konsulenes funksjonstid var fastsatt til 10 år, men 1802 gjorde Bonaparte seg til førstekonsul på livstid. De konstitusjonelle former var gjennom hele perioden bare en kamuflasje; i realiteten utøvde Bonaparte diktatur. Sin makt nyttet han bl.a. til en gjennomgripende utrenskning og sentralisering av landets militære ressurser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.