Konsulatet er et avsnitt i Frankrikes historie, fra november 1799 til mai 1804, ved overgangen fra revolusjonen til keiserdømmet.

Etter at Napoleon Bonaparte ved sitt statskupp 9.–10. november 1799 hadde styrtet regjeringsorganet Direktoriet, tvang han gjennom den såkalte konsulatsforfatning. Den utøvende makt ble overdradd til ham selv som førstekonsul, og han fikk ved sin side to annenkonsuler. Det ble opprettet et senat med 60 (senere 80) livsvarige medlemmer, hvorav storparten skulle oppnevnes av førstekonsulen. Denne fikk også full kontroll over den lovgivende forsamling og tribunalet, idet deres medlemmer i realiteten ble utpekt av senatet. Konsulenes funksjonstid var fastsatt til 10 år, men i 1802 gjorde Bonaparte seg til førstekonsul på livstid.

De konstitusjonelle formene i Konsulatet var gjennom hele perioden bare en kamuflasje; i realiteten utøvde Bonaparte diktatur. Sin makt nyttet han blant annet til en gjennomgripende utrenskning og sentralisering av landets militære ressurser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.