Konstruert handling i norsk tegnspråk – En form for avbildende tegn

Når vi ser på noe, ser vi det alltid fra et ståsted, som gir et bestemt perspektiv eller synsvinkel. Et gitt perspektiv har samtidig et begrenset synsfelt blant annet bestemt av avstanden til det vi ser på.

Når vi snakker om noe vi har sett, gjør vi det fra et bevisst eller ubevisst ståsted med et tilhørende perspektiv. Mens vi snakker, kan vi språklig endre perspektivet, bevist eller ubevisst.

Vi kan også beskrive noe fra en annens ståsted, ikke bare vårt eget. Da tar vi andres perspektiv. Slik bruker vi det som i Norsk referansegrammatikk heter Direkte fremstilling, også kjent som sitert tanke og sitert tale. På norsk tegnspråk kan vi også vise hva vi selv eller andre har gjort, det vil si vi kan sitere egne og andres handlinger eller demonstrere noe som skal gjøres. Dette kaller vi konstruert handling. Konstruert handling er en egen grammatisk konstruksjon på norsk tegnspråk også kalt karakterperspektiv.

Konstruert handling beskriver en situasjon ut fra en av deltakernes eller karakterenes ståsted.

Konstruert handling er en underkategori av avbildende tegn knyttet til kommunikasjonsstrategien å vise. Konstruert handling har tre underkategorier: 1) hel konstruert handling, 2) redusert eller deleveis konstruert handling og 3) subtil eller minimal konstruert handling.

Hel konstruert handling betyr at den som snakker bruke hele overkroppen, hode, hender og armer for å vise hva en person har gjort eller skal gjøre. Det er mulig å vise hva dyr og ting også har gjort, gjør eller skal gjøre.

Redusert konstruert handling betyr at den som snakker bruker det meste av kroppen for å vise hva noen har gjort, men med blikket, munnen og hendene fortelle noe som for eksempel er viktig å vite for den som avleser uttrykket, slik at vedkommende skal få best mulighet til å danne den ønskede meningen. Beskrivestrategien ligger inni bruken av visestrategien, en slags språklig 'russisk dukke'.

Subtil konstruert handling vil si at mens man forteller vil man på tegnet som formidler en handling, bruke det meste av overkroppen, blikket, munnen og hendene til å vise hva som skjedde. Da ligger visestrategien inni bruk av beskrivestrategien.

Konstruert handling kan gi uttrykk for nærhet til hendelsen eller deltakeren som man snakker om.

I eldre tegnspråklitteratur finner vi konstruert handling beskrevet som for eksempel perspektivbytte, synsvinkelskift, rolleskift eller rolleovertakelse.

Litteratur:

Bergman, Brita (2007): «Det svenska teckenspråket – ett språk i fyra dimensioner» i Kungliga vitterhets historie och antikvitets akademi. Årbok 2007, ss. 39-52. ISBN 978-91-7402-371-8, ISSN 0083-6796.

Cormier, Kearsy, Sandra Smith, & Zed Sevcikova-Sehyr (2015): Rethinking constructed action. Sign Language and Linguistics, 18(2), 167-204.

Engberg-Pedersen, Elisabeth(1993): Space in Danish Sign Language. Hamburg: Signum Verlag.

Ferrara, Lindsay, & Halvorsen, Rolf Piene (2017): «Linguistic unit or enactment: Exploring the lexical status of signs in Norwegian Sign Language». Gesture.

Halvorsen, Rolf Piene (2012): Tre diskursmarkører i norsk tegnspråk. En studie av blunk, blikkendringer og nikk i åtte fortellinger. Universitetet i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.