Konstantinbuen
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Konstantinsbuen i Roma.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Konstantinbuen er den seneste av tre bevarte triumfbuer i Roma, nær Colosseum på triumftogets rute. Den fikk sin nåværende form under keiser Konstantin den store (306–337 evt.), i anledning hans seier over rivalen Maxentius (306–312) i 312 i slaget ved Milvius-broen nord for Roma. Noen mener at buen bare er en ombygning av en eldre bue fra keiser Hadrians tid, andre at den ble påbegynt av Maxentius og fullført under Konstantin.

Faktaboks

Uttale
konstantˈinbuen

Utforming

Buen har tre gjennomganger, en høy midtbue og to mindre sidebuer, og en attika med innskriftplate øverst. Den er dekorert på alle fire sider og i midtgjennomgangen med marmorskulpturer, de fleste hentet fra eldre monumenter:

  • En frise er fra keiser Trajans tid, med scener fra hans kriger mot dakerne.
  • Noen relieffer stammer antagelig fra et triumfmonument for Marcus Aurelius
  • Medaljongformete relieffer (tondi) med jakt- og offerscener ble hentet fra et monument for keiser Hadrian.
  • Skulpturene ble tatt fra monumenter laget i keiserrikets storhetstid i det andre århundre evt., som Konstantin ønsket å knytte sin egen regjering til.

En mindre frise som går rundt hele monumentet viser episoder fra felttoget mot Maxentius og Konstantins inntog i Roma. Det ble ikke feiret med noen formell triumf, selv om ordet er nevnt i den store innskriften. Ellers består både dekorasjonen og det meste av selve strukturen av gjenbrukt materiale (spolier). Portretthodene av tidligere keisere er omarbeidet til portretter av Konstantin.

Innskrifter

Innskriften forteller at buen ble reist av det romerske senat og folk til takk for at byen ble befridd fra tyrannen, på «guddommens tilskyndelse». Buen sto orientert mot en kolossalstatue av solguden utenfor Colosseum, og det er også en byste av solguden i en av sidebuene; buen har ingen antydning til kristen symbolikk. Korte innskrifter over sidebuene viser at den formelle anledningen for monumentet var keiserens ti års herskerjubileum i 315. Strengt tatt er buen altså et jubileumsmonument, ikke en triumfbue.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aicher, Peter J. 2004. Rome alive: a source-guide to the ancient city, Wauconda.
  • Elsner, J. 1998. Imperial Rome and Christian Triumph, Oxford.
  • Ferris, I. 2013. The Arch of Constantine. Stroud.
  • L’Orange, H. P. og Von Gerkan, A. 1939. Der spätantike Bildschmuck des Konstantinsbogen, Berlin.
  • Prusac-Lindhagen, M. 2012. The Arch of Constantine: Continuity and Commemoration through Reuse. I Acta ad Archaeologiam et Artium Historiam Pertinentia bind 25, side 127-158.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg