Hodet på Konstantinkolossen
Konstantinkolossen finnes nå i flere deler.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Konstantinkolossen
Deler av Konstantinkolossen utstilt i Kapitolmuseet.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Konstantin-kolossen er en statue som sannsynligvis forestiller keiser Konstantin den store (romersk keiser 306–337 evt.). Opprinnelig har statuen vært en fremstilling av hele keiserens kropp, men kun hodet, en hånd og deler av beina er bevart. De gjenværende delene står utstilt i Kapitolmuseet i Roma.

Beskrivelse

Utfra stil og likhetstrekk med andre fremstillinger av keiser Konstantin den store attribueres kolossen til ham. De lange, stiliserte hårlokkene, som er dratt bakover fra ansiktet, er typiske for portretter av denne keiseren. Opprinnelig viste det kolossale portrettet sannsynligvis den tidligere keiseren Hadrian (keiser 117–138 evt.), men ble omhugget i senantikken, i tråd med sedvanlig gjenbrukspraksis fra og med det tredje århundre evt.

Konstantin-kolossen, eller snarere det som er igjen av den, ble gjenfunnet i 1486 i Maxentius’ basilika, også kalt Basilika Nova, på Forum Romanum i Roma. Sammen med portrettet ble det også funnet en del av den høyre hånden, det høyre kneet, deler av leggene og føttene. Senere ble også en del av det venstre brystet og skulderen funnet et stykke unna; det er omdiskutert hvorvidt dette siste fragmentet tilhører kolosstatuen. De nakne kroppsdelene av kolosstatuen er av parisk marmor, og indikerer at kolossen sannsynligvis var en akrolittstatue, med en indre trekonstruksjon kledd med plater av bronse, som fremstilte gevantene.

Forskning

Den omfattende forskningslitteraturen om Konstantin-kolossen vitner om dens betydning, både som et unikt kunstverk, og som et av de viktigste eksemplene på romersk, senantikk portrettkunst. Den norske kunsthistorikeren og klassiske arkeologen Hans Peter L’Orange bidro tidlig med undersøkelser av Konstantin-kolossen, som lenge ble ansett som banebrytende. Den franske klassiske arkeologien Cécil Evers var i 1991 den første til å fremsette hypotesen om at det kolossale portrettet var omhugget, basert på grundig undersøkelse av frisyren, spesielt omkring ørene og på baksiden av hodet. Muligvis var omarbeidelsen blitt påbegynt under keiser Konstantins rival om tronen, Maxentius, som ville gjøre portrettet om til sitt eget. Maxentius begynte byggingen av basilikaen som bærer hans navn, der det kolossale portrettet ble funnet, og han anses av de fleste forskere som den som flyttet kolossen til basilikaen fra en tidligere, ukjent hadriansk kontekst.

Rekunstruksjon

Det har blitt gjort en rekke forsøk på å rekonstruere kolosstatuen. Et av de seneste forsøkene ble foretatt av den italienske klassiske arkeologen Claudio Parisi Presicce, som ved hjelp av en digital modell viste Konstantin-kolossen i Jupiter-positur, sittende på tronen, med septer i hånden. L’Orange foreslo i sin tid at Konstantin-kolossen hadde holdt et kors, siden han gjorde kristendommen lovlig i Romerriket ved Milano-ediktet. Hva den kolossale statuen holdt kan ikke påvises, men de hypotetiske rekonstruksjonene gir et inntrykk av hvordan kolosstatuen i sin helhet kan ha sett ut i antikken.

Presicces modell ble laget i forbindelse med en stor og påkostet utstilling om keiser Konstantin i 2006–2007 i Trier. I 2006 ble det satt opp en rekke storslåtte utstillinger i forskjellige europeiske byer for å markere at det hadde gått 1700 år siden Konstantin besteg tronen. De forskjellige utstillingene viste eksempler på de mange bevarte portrettene av Konstantin, og i samtlige utstillingskataloger ble Konstantin-kolossen nevnt, som et av de fremste eksemplene på senantikk portrettkunst.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Evers, C. 1991. Remarques sur l’iconographie de Constantine. Apropos de remploi de portraits des bons empereurs. I Mélanges de l’École française de Rome – Antiquité (MEFRA) bind 103, s. 785-806.
  • L’Orange, H. P. 1984. Das spätantike Herrscherbild von Diocletian bis zu den Konstantinsöhnen 284-361 n.Chr. (Berlin, Das römische Herrscherbild), side14-16.
  • Parisi Presicce, C. 2007. Konstantin als Iuppiter. I Konstantin der Grosse, red. A. Demandt & J. Engemann, Trier, side 117-131.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg