Konstantin Simonov

Konstantin Simonov var en russisk forfatter, redaktør og krigskorrespondent.

Simonov utdannet seg først til håndverker (dreier), men besøkte fra 1934 Litteraturinstituttet i Moskva og begynte på samme tid å utgi dikt.

Under andre verdenskrig var han krigskorrespondent og skrev blant annet diktsamlingen Med deg og uten deg (S toboj i bez tebja, 1944), med det populære diktet Vent på meg (Zjdi menja), og Stalingrad-romanen Dager og netter (Dni i notsji, 1944, norsk oversettelse 1946).

Krigen er det toneangivende temaet i hele Simonovs diktning. Hans hovedverk er en romanserie innledet med Våpenkamerater (Tovarisjtsji po oruzjiju, 1952), om kampene i Mongolia i 1939, fortsatt i trilogien Levende og døde (Zjivye i mjortvye, 1959), Ingen er født soldat (Soldatami ne rozjdajutsia, 1963–1964) og Den siste sommer (1959–1971) fra andre verdenskrig. Senere utgav han blant annet romanen Det såkalte privatliv (Tak nazyvajemaja litsjnaja zjizn, 1978).

I etterkrigstiden var Simonov en partitro og populær forfatter og redaktør med prestisjetunge verv både i det litterære og politiske livet. I 1946–1950 var han sjefsredaktør for tidsskriftet Novyj mir, og i 1950–1953 for kulturavisen Literaturnaja gazeta. I 1946–1954 var han visepresident i den sovjetiske forfatterforeningen.

Mens Simonov ble kraftig kritisert for sin partitro linje i tøværsperioden, vendte han tilbake til kulturlivet under Brezjnev og var en av undertegnerne av den offentlige fordømmelsen av Aleksandr Solzjenitsyn og Andrej Sakharov i 1973.