Konstantin Eduardovitsj Tsiolkovskij

Konstantin Eduardovitsj Tsiolkovskij, russisk vitenskapsmann, astronautikkens første store pioner. Var døv etter skarlagensfeber, men skaffet seg utdannelse og virket som lærer. Allerede 1883 foreslo han reaksjonsdrift for interplanetarisk flygning. I 1898 hadde han ferdig sin klassiske avhandling Utforskning av verdensrommet med reaksjonsapparater, som ble publisert 1903 og lanserer bevegelseslovene for en rakett med variabel masse. Flere verker fulgte i 1911–12, 1914, 1926 og 1929 (Romrakettog behandler trinnraketter). Tsiolkovskij så nødvendigheten av å utvikle væskemotoren, og var inne på å benytte flytende hydrogen/flytende oksygen som drivstoff. Han skal også være den første som på teknisk grunnlag kom med ideen om en romstasjon. Utviklingen siden romalderens begynnelse i 1957 har understreket Tsiolkovskijs geni og fremsynthet, men allerede 1924 ble han æresprofessor ved det sovjetiske flyvåpens ingeniørakademi. På gravstenen er hugd inn hans kanskje mest kjente profeti: «Menneskeheten vil ikke evig forbli på Jorden.»

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.