Konstantin Fedin var en russisk forfatter og skuespiller.
Han ble internert i Tyskland under første verdenskrig og arbeidet der som språklærer og skuespiller. I 1918 vendte han tilbake til Russland.
Fedin utga i 1920-årene flere fine noveller, der man fornemmer innflytelsen fra Anton Tsjekhov og Ivan Bunin: Frukthaven (Sad, 1922), Stillhet (Tisjina, 1924), Bønder (Muzjiki, 1926), Transvaal (1926). Av senere verker kan nevnes romantrilogien Unge gleder (Pervyje radosti, 1946, norsk oversettelse i 1949), En uvanlig sommer (Neobyknovennoje leto, 1947–1948) og Bålet (Kostjor, 1961–1965), med emne fra årene omkring revolusjonen og andre verdenskrig.
Som førstesekretær i årene 1959–1971 i den sovjetiske forfatterforeningen var Fedin med på å nekte utgivelsen av Boris Pasternaks Dr. Zhivago og Aleksandr Solzjenitsyns Kreftavdelingen. Han var også en av undertegnerne av den offisielle fordømmelsen av Solzjenitsyn og Andrej Sakharov i 1973.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.