Kongen er Norges statsoverhode. Kongeverdigheten er arvelig etter regler fastsatt i Grunnloven. Grunnloven pålegger kongen visse plikter og rettigheter. Harald 5 er Norges konge.
Kongen (Norges statsoverhode)
Kongen i statsråd, 2007. Fra venstre og rundt bordet: Kronprins Haakon, finansminister Kristin Halvorsen, utenriksminister Jonas Gahr Støre, kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa, bistand- og miljøvernminister Erik Solheim, samferdselsminister Liv Signe Navarsete, barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen, kultur- og kirkeminister Trond Giske, fornyings- og adminsitrasjonsminister Heidi Grande Røys, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, helse- og omsorgminister Sylvia Brustad, justisminister Knut Storberget, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, olje- og energiminister Åslaug Haga, statsminister Jens Stoltenberg og kong Harald. Ved bordenden regjeringsråd Nina Frisak.
Hvem kan bli statsoverhode?
Før 1990 kunne bare prinser arve kronen, men etter en grunnlovsendring kan nå prinsesser bli regjerende dronninger. En overgangsordning gjelder for personer født før 1989, der menn går foran kvinner. For prinser og prinsesser født etter 1990 gjelder at den eldste arver, uavhengig av kjønn. Kronprins Haakon er følgelig nærmeste arving til kronen; hans datter Ingrid Alexandra er nummer to i arverekkefølgen. Dør kongeslekten ut, velger Stortinget ny konge eller dronning.
- Les mer om arvefølgen til den norske tronen.
Plikter og rettigheter
Kong Harald 5. avlegger ed 20. januar 1991
Av
Knut Snare/Aftenposten/NTB.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Grunnloven pålegger kongen visse plikter og rettigheter. Han må bo i Norge og bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Han nyter full immunitet. Den utøvende makt ligger hos kongen, og etter Grunnlovens ordlyd utpeker han selv et råd (Regjeringen). Med innføringen av parlamentarismen har kongen i realiteten mistet sin politiske makt, og det er sammensetningen av Stortinget som avgjør hvem som skal ha regjeringsmakten.
Når Grunnloven legger en myndighet til kongen, tolkes dette i de fleste sammenhenger slik at avgjørelsen treffes av Regjeringen. I noen tilfeller presiseres det i Grunnloven at kongen personlig kan treffe avgjørelser. Det gjelder domsmyndighet over medlemmer av kongefamilien, tildeling av ordener og utnevnelse av ansatte ved hoffet. Kongen må også personlig gi tillatelse til at en arveberettiget prinsesse eller prins skal kunne gifte seg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.