Konfucius, kinesisk filosof, født av adelig familie i Chüfon i riket Lu i det nåværende Shandong. Faren døde da Konfucius var tre år gammel. Han fikk en god oppdragelse av moren og la tidlig for dagen interesse for studium og seremonier. Konfucius opptrådte snart som lærer og fikk mange disipler. Han skal ha truffet Laozi, som etter taoistisk tradisjon skal ha gitt ham det råd å forandre sitt overlegne vesen. I Lu fulgte han sin fyrste i landflyktighet, men kom etter kort tid tilbake og fikk siden en stilling som embetsmann. I senere år var han på reise rundt om i riket, som var i en kaotisk forfatning. Sentralregjeringen hadde ingen makt over lensstatene, som ofte lå i krig med hverandre; deres fyrster kunne nok diskutere politiske spørsmål med Konfucius, men ingen ville praktisere hans lære. Etter 13 års reiser kom han mismodig tilbake til Lu og spilte siden ingen politisk rolle. Han var i sine siste år opptatt med litterært arbeid.

I Samtalene (overs. 1988 av O. B. Rongen), en bok av en av Konfucius' disipler, har vi en viktig kilde til vår kunnskap om hans liv. Vi møter her en mann som er ganske sikker på et kall fra Himmelen, som for ham er den høyeste guddommelige makt, og på den annen side en som ikke ønsket å skape noe nytt. Han talte lite om de egentlige religiøse spørsmål, men desto mer om den formelle utføring av ritualer. Vi får i Samtalene høre hvordan han gikk, satt, sov, spiste og kledde seg. Grunndyden er for ham jen, godhet, velvilje, fellesskapsfølelse. Det gode liv blir virkeliggjort i «de fem forhold»: fyrste–minister, far–sønn, mann–hustru, eldre–yngre bror, venn–venn, hver med sine plikter. Han så også en enhet i tilværelsen og regnet derfor med eksempelets makt: «Fyrstens dyd er som vinden, folkets som gresset. Gresset som vinden blåser på, må bøye seg». Konfucius laget ikke noe filosofisk system; han var en mann som først og fremst gav praktiske anvisninger for samlivet mellom mennesker; men han så også at orden i riket bare kom gjennom orden i tanke og tale. Se også konfucianisme.

Mens han levde, ble en stor disippelkrets knyttet til ham og hans ord nedtegnet. Etter hans død begynte også de styrende å anerkjenne ham. Han ble til slutt satt like med Himmel og Jord, og i alle deler av riket finnes hans templer. Det lever fortsatt etterkommere av Konfucius; en av dem var H. H. Kung.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.