Komsomolets

Komsomolets var en sovjetisk atomdrevet undervannsbåt som i 1989 sank i internasjonalt farvann sørvest for Bjørnøya.

Historie

Komsomolets (K-278) var den eneste undervannsbåten i Prosjekt 685-klassen (NATO-betegnelse: Mike) som ble bygget. Undervannsbåten ble sjøsatt 9. mai 1983, og den ble tatt i bruk av den sovjetiske marinen fra 1984. Båten var konstruert for å operere på store dyp, og var utstyrt med dobbelt skrog hvor det indre skroget var laget av titan.

7. april 1989 sank Komsomolets etter at det brøt ut brann i akterenden, nær reaktorområdet, mens undervannsbåten var neddykket. Mannskapet greide å få Komsomolets til overflaten og sendt ut nødsignal, men de klarte ikke å slukke brannen og båten sank. Av mannskapet på 69 omkom 42 i ulykken, de fleste fordi de oppholdt seg for lenge i det iskalde vannet.

Komsomolets ligger på 1665 meters dybde, omkring 100 nautiske mil sørøst for Bjørnøya.

Atomreaktor og atomvåpen

Komsomolets var utstyrt med en 190 MW uranbasert trykkvannsreaktor. Da brannen brøt ut og spredde seg, ble reaktoren stengt ned på vanlig måte. Russiske estimater tilsier at total aktivitet i reaktoren var omkring 29 PBq på den tid ulykken skjedde. I tillegg var Komsomolets utstyrt med seks torpedoer hvorav to med atomstridshoder. Russiske estimater tilsier at stridshodene inneholder de to plutonium-isotopene 239Pu og 240Pu, med totalaktivitet på omkring 16 TBq.

Overvåking

Baugen på båten, nær torpedorommet, ble alvorlig skadet under ulykken. Det er skader, hull og sprekker, både på det ytre og indre skroget. I tillegg bidrar saltvannet til korrosjonsskader over tid og derved øker risikoen for utslipp av radioaktivitet til det marine miljøet.

Etter 1989 har det vært en rekke overvåkingsekspedisjoner til området omkring Komsomolets, særlig fra Russland og Norge, men også fra Storbritannia og Tyskland. De første årene etter havariet ble det rapportert forhøyede konsentrasjoner av radioaktive cesium-isotoper nær ubåten av både russiske og norske forskere. Russiske forskere meldte også om forhøyede nivåer av radioaktivt cesium fra ventilasjonssystemet i området nær reaktoren. Basert på årvisse tokt, har norske forskere ikke registrert forhøyede nivåer av radioaktivt i området omkring ubåten etter 1994.

I perioden 4.–10. juli 2019 gikk et nytt norsk–russisk tokt med havforskningsfartøyet G.O. Sars til Komsomolets. Fra norsk side deltok Havforskningsinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ved CERAD Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø.

Toktet omfattet bruk av avansert utstyr slik som ROV (remotely operated vehicle, det vil si en ubemannet fjernstyrt mini-ubåt) med kamera som tok bilder, detektor som målte gammastråling, og grabb som tok prøver for eksempel fra skroget på ubåten. Programmet omfatter prøver av sjøvann, sedimentkjerner og biologiske prøver, samt et avansert måleprogram. Det ble funnet forhøyet nivå av radioaktivt cesium i forhold til det som normalt finnes i Norskehavet. Det er lite fisk på ubåtens dyp, og det hevede nivået har derfor liten betydning for norsk fisk og sjømat og representerer ingen fare for mennesker eller miljø.

Spesifikasjoner

  • Deplasement: 8500 tonn neddykket
  • Lengde: 110 meter
  • Toppfart: 30 knop neddykket
  • Største operasjonsdybde: 1000 meter

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gladkov, G.A., Khlopkin, N.S., Lystsov, V. N., Neydanov, G. A., Pologikh, B. G., Sivintsev, Y. V. Assessment and prognosis of the state of nuclear installation of submarine ‘Komsomo- lets’. Moscow, Russia: Working group under leadership of Academician N. S. Khlopkin, RRC ‘Kurchatov Institute’, 1994.
  • Høybråten, S., Thoresen, P.E., Haugan, A. The sunken nuclear submarine Komsomolets and its effects on the environment. Science of the Total Environment 202, 67-78, 1997
  • Gwynn, J. P., Heldal, H. E., Flo, J. K., Sværen, I., Gafvert, T., Haanes, H., Føyn, L., Rudjord, A.L. Norwegian monitoring (1990 – 2015) of the marine environment around the sunken nuclear submarine Komsomolets. Journal of Environmental radioactivity, 182, 52-62, 2018.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg