Kolsåsstupene

Reservatet har en U-form rundt selve Kolsåsplatået og omfatter stupene og rasmarken nedenfor. Det er først og fremst geologien som har gjort området vitenskapelig kjent. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.

Nederst er det siluriske sedimentbergarter med fossiler, overlagt først av sedimenter fra permtiden og så lava på toppen. Det er satt opp en serie instruktive geologiske informasjonstavler fra like ovenfor enden på Toppåsveien og helt til toppen. Langs stupene er det en flott alm-lindeskog med innslag av varmekjære blomsterplanter i ura nedenfor. Skogen er nesten urskog med få hogstinngrep, og det er et rikt fugleliv i reservatet.

Det går blåmerket sti fra enden av Toppåsveien (tar av fra Brynsengveien) og til selve topp-punktet med formidabel utsikt og videre mot Kolsåstoppen lenger øst. Flere stier krysser området både fra nord og sør. Reservatet ligger i sin helhet innenfor Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærumsmarka.

Sørsiden av Kolsåstoppen har to bratte vegger over hverandre; Øvre og Nedre Sydstup. Ruten «Kålbladet» i Nedre Sydstup ble gått av Henning Tønsberg, Therese Bertheau, Ingeborg og Kristian Tandberg i 1904.

I Østveggen samt Dalbokollen øst for selve Kolsåstoppen finnes også mange ruter for tradisjonell fjellklatring. I tillegg finnes to felt tilrettelagt for sportsklatring ved boligfeltene på Løkenhavna i vest.

• Bærum
• naturreservat
• Verneområder i Bærum
• Oslofeltet