Kobo Abe

Kōbō Abe ble født som Kimifusa Abe i Tokyo, men tilbragte deler av oppveksten Mandsjuria under den japanske okkupasjonen. Han studerte ved Tokyo-universitetet, men avbrøt turnustjenesten som følge av sjokket over det japanske krigsnederlaget og farens påfølgende død. Han ble med i kretsen omkring tidsskriftet Kindai bungaku (Moderne litteratur) og debuterte som eksistensialistisk forfatter med romanen Owarishi michi no shirube ni (Skiltet ved enden av veien) i 1948. Han meldte seg inn i det japanske kommunistpartiet og begynte å skrive surrealistisk litteratur. Han fikk sitt gjennombrudd med kortromanen Kabe (Muren), som han vant den prestisjetunge Akutagawa-prisen med i 1950.

Hans mest kjente roman er Kvinnen i sanden fra 1962, hvor en skolelærer på reise blir lokket inn i et hus på bunnen av et hull i sanddynene. Neste morgen oppdager han at han er fanget og må holde huset fritt for sand og sette barn til verden med kvinnen som bor der. Han gir til slutt opp å rømme når han innser at han ikke hadde noen større frihet i sitt gamle liv. Romanen kan leses som en allegori over menneskets fremmedgjøring i det moderne industrisamfunnet og befestet Abes posisjon som en av etterkrigstidens fremste forfattere i Japan. Denne posisjonen forsvarte han med en rekke romaner og skuespill hvor han tok for seg ulike aspekter ved den moderne tilværelsen gjennom en blanding av surrealistiske, groteske og satiriske grep.

• Japans litteratur
• Japan