Knut Skram

Faktaboks

Knut Skram
født:
18. desember 1937, Ørsta

Knut Skram i Tosca på Opera Comique i Paris 1999.

Av /NTB Scanpix ※.

Knut Skram er en norsk sanger (baryton), med godt over 50 år lang karriere, som utspilte seg på Den Norske Opera & Ballett i tillegg til operascener og konsertpodier verden over.

Utdannelse og debut

Skram utdannet seg først til arkitekt ved Montana State University i USA, parallelt med at han tok sangtimer. Han hadde flere konsertopptredener i USA og etter å ha fullført arkitektstudiene i 1963, arbeidet han i en periode på et arkitektkontor i Montana før han bestemte seg for å satse på sangkarrieren.

Han vendte tilbake til Europa, der han studerte med Paul Lohmann i Wiesbaden, Luigi Ricci i Roma og Kristian Riis i København. I 1963 mottok han Wallenbergstipendiet. I mars 1964 debuterte han som konsertsanger i Oslo, hvoretter han umiddelbart fikk engasjement på Den Norske Opera. Her debuterte han samme år i rollen som Amonastro i Aïda (Giuseppe Verdi) med Ingrid Bjoner i tittelrollen.

I 1968 vant Skram førstepris ved den Internasjonale musikkonkurranse i München og i 1971 ved Nordisk musikkonkurranse i Helsinki.

Karriere

Knut Skram spilte tittelrollen i Eugen Onegin ved Den Norske Opera i 1966.
Knut Skram
Av /Den Norske Opera & Ballett.
Som Marcello mot José Carreras som Rodolfo i La Bohème på Den Norske Opera i 1986.
Knut Skram
Av /Den Norske Opera & Ballett.
Som Papageno i Tryllefløyten i Glyndebourne i 1986.
Knut Skram
Av /Glyndebourne Opera Festival.
Lisens: CC BY 2.0

Skram ble en av de bærende kreftene ved Den Norske Opera hvor han var fast ansatt fra 1964 til 1990. Her sang han hele det store baryton-repertoaret, men var fornuftig i valg av roller. Han begynte med Mozart- og Rossiniroller, utvidet etter hvert til Puccini- og Verdi-faget før han de senere årene gikk løs på de tunge Wagner- og Richard Strauss-partiene. Slik beholdt han kontroll over stemmen og kunne holde karrieren gående så lenge som han gjorde.

En viktig person for hans internasjonale karriere var dirigenten Heinz Fricke, musikksjef ved Den Norske Opera fra 1984 til 1990. Han var også ansatt ved Staatsoper i Øst-Berlin, dit han tok det norske ensemblet i 1985 med Anne Pedersdotter (Edvard Fliflet Bræin) og Elektra (Richard Strauss), der Ingrid Bjoner både regisserte og sang tittelrollen, mens Skram sang Orest. Besøket førte til at Skram ble invitert tilbake for å synge Kurwenal i Tristan og Isolde (Richard Wagner). Han gjestet Staatsoper årlig frem til 1989 og var med på teaterets turné til Japan i 1987 som Jochaanan i Salome (Strauss). Høsten 1989 hadde han sin første opptreden som Prus i Mysteriet Makropoulos (Leos Janáček) ved Deutsche Oper i Vest-Berlin; byen sluttet å hete akkurat dét under hans opphold i og med Berlinmurens fall, som han ble vitne til.

Skram har spilt over 80 roller, 15 av dem satt godt nok til at han flere ganger gjorde raske innhopp for kolleger på scener rundt om i Europa – til dels uten prøver. I både inn- og utland har han spilt mot noen av verdens fremste sangere som Joan Sutherland, José Carreras, Ileana Cotrubas, Mirella Freni og Kiri Te Kanawa. Et høydepunkt i Oslo var da han i 1989 spilte i Tosca (Verdi) mot Placido Domingo og Helena Döse, der også Skrams skuespillerprestasjoner ble berømmet i pressen: Scarpia var «livsfarlig som en skorpion».

Gjennom hele sin karriere har Skram hatt gjesteopptredener, i tillegg til de to operahusene i Berlin som han besøkte mye i 1980-90-årene, bl.a. Opera Comique i Paris, De Flamse Oper og Theatre de Monnaie i Belgia, Teatro Colón i Buenos Aires og Bolsjoj-teatret i Moskva, i tillegg til festivaler som Arena di Verona, Aix en Provence og Glyndebourne, som han gjestet gjennom ni sesonger.

Etter sin avskjed ved Nasjonaloperaen gjestet han sin gamle arbeidsplass i Oslo en rekke ganger og hadde sin offisielle avskjedsforestilling i Tosca i 2000. Da kjente han at all reisingen hadde tatt på og tok langt færre oppdrag etter det.

Skram gjorde seg også bemerket som romansetolker, og hadde et 30 år langt samarbeid med pianisten Robert LevinRikskonsertturneer, Festspillene i Bergen m.v. Han har spilt inn en rekke plater med norsk og internasjonalt repertoar med bl.a. pianistene Levin og Eva Knardahl, Operaorkesteret og Royal Philharmonic Orchestra.

Annen virksomhet

Som Eugene Onegin med Mirella Freni som Tatiana i Eugene Onegin ved Opéra de Bordeaux 1985.
Knut Skram
Av /Opera de Bordeaux.
Lisens: CC BY 2.0

Skram satt i juryen for bygging av det nye operahuset i Bjørvika, der hans erfaring som sanger og utdannelse som arkitekt kom vel med: Hans hovedoppgave under studiene var å konstruere et operahus, der han fulgte grundig med på The Metropolitan Operas nybygg i New York som da var under planlegging. Han tok bl.a. initiativ til studieturer til relevante operabygg for juryen. Han sang også Don Fernando i et utdrag av Ludwig van Beethovens Fidelio på åpningsgallaen til Den Norske Opera & Ballett 8. april 2008.

Skram var formann i Norsk Operasangerforbund fra 1979–1983. Han er Stormester i Kunsterforeningen og æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfund.

I 2019 kom boken Operasamtaler, der Skram, Terje Stensvold og Ragnar Ulfung portretteres av Frode Olsen og Trond Olav Svendsen.

Familie

Knut Skram var gift med ballettdanseren Hanne Skram (1937-2017). Han er far til filmkomponisten Henrik Skram og juristen Kristin Skram Brændvang.

  • Viktigste roller

  • Beethoven: Pizarro og Don Fernando i Fidelio
  • Georges Bizet: Escamillo i Carmen
  • Benjamin Britten: Balstrode i Peter Grimes
  • Britten: Tarquinius i The Rape of Lucretia
  • Luigi Dallapiccola: Tittelrollen i Fangen
  • Charles Gounod: Valentin i Faust
  • Janáček: Prus i Saken Makropoulos
  • Wolfgang Amadeus Mozart: Guglielmo og Alfonso i Cosi fan tutte
  • Mozart: Don Giovanni i Don Giovanni
  • Mozart: Figaro og Greven i Figaros bryllup
  • Mozart Papageno i Tryllfløyten
  • Giacomo Puccini: Scarpia i Tosca
  • Gioachino Rossini: Figaro i Barberen i Sevilla
  • R.Strauss: Mandryka i Arabella
  • R.Strauss: Orest i Elektra
  • R.Strauss: Jochanaan i Salome
  • Pjotr Tsjajkovskij: Tittelrollen i Eugen Onegin
  • Verdi: Amonasro i Aïda
  • Verdi: Rodrigo i Don Carlos
  • Verdi: Giorgio Germont i La traviata
  • Verdi: Macbeth i Macbeth
  • Verdi: Renato i Maskeballet
  • Verdi: Jago i Otello
  • Verdi: Tittelrollen i Simon Boccanegra
  • Verdi: Don Carlos i Skjebnens makt
  • Wagner: Hollenderen i Den flygende hollender
  • Wagner: Hans Sachs i Mestersangerne i Nürnberg
  • Wagner: Amfortas i Parsifal
  • Wagner: Der Wanderer i Siegfried
  • Wagner: Wolfram i Tannhäuser
  • Wagner: Kurwenal i Tristan und Isolde

Plateinnspillinger (et utvalg)

  • Norske romanser (Øistein Sommerfeldt, Eyvind Alnæs, Edvard Grieg) (Robert Levin – klaver), Philips 6507 001,1970
  • Sparre Olsen: 7 Krokannsanger (Robert Levin – klaver), Philips 6507 011,1971
  • R. Strauss: Der Krämerspiegel, op. 66 / Grieg: Den Bergtekne,op. 32, samt utvalgte sanger (Eva Knardahl – klaver, Göteborgs kammarorkester), BIS 49, 1976/1993
  • Christian Sinding: Romanser (Robert Levin – klaver), 1977
  • Reidar Thommessen: Utvalgte verker (Sigurd Jansens orkester, diverse solister), EMI 8C 064-37 388,1979
  • Johann Sebastian Bach: Kantate nr 82, Ich habe genug (Brynjar Hoff – obo, Canticum Novum kammerorkester, dirigent Alf Årdal), BIS 101, 1980/1994
  • Rikard Nordraak: Maria Stuart i Skotland (Ingegärd Øyen – horn, Den Norske Operas orkester og kor (mannsstemmene), dirigent Per Dreier), Norsk Kulturråd NKF, NKF 300 43, 1982
  • Carl Nielsen: Overtyre til ”Maskerade” / Symphony No. 3 Op. 27, Gøteborg Symfoniorkester – Myung-Whun Chung. BIS CD 321 1985 & 1986 Volume 2
  • “Med glede”. Sanger og romanser (Robert Levin – klaver), Polygram LP 1985 – CD 1993 857 452-2
  • Grieg: Album for Mandssang op. 30 (Sølvguttene), Norsk Kulturråd 30065. 1987
  • Sinding: Der heilige Berg (Den Norske Operas orkester og solister, dirigent Heintz Fricke), Norsk Musikkproduksjon, 2 CD-plater, CDN 31002, 1988
  • Mozart, Verdi, Wagner: Operaarier (Royal Philharmonic Orchestra, dirigent Simone Young), Grappa GRCD 4093, 1994
  • Nordic Vocal Music (Eva Knardahl – klaver) BIS 43, 1995
  • Concert Recordings: Arier og Robert Schumann: Dichterliebe. Simax Classics PSC 1804, 2008
  • Voices : Live Studio Recordings 1953-2007 (Inga Nielsen, Knut Skram, Placido Domingo), CHAN 10444, 2008
  • Grieg: Complete Songs Complete Songs (Rudolf Jansen – klaver, diverse sangere), Brilliant Classics 93803, 2009

Video

  • Mozart: Le Nozze di Figaro (med bl.a. Kiri Te Kanawa, Ileana Cotrubas, Frederica von Stade og London Philharmonic Orchestra – Dirigent: John Pritchard, Regi: Peter Hall), videokassett fra Glyndebourne Festival Opera, 1973

Utmerkelser

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg