Knut Frydenlund av Ukjent/Stortingsarkivet. Gjengitt med tillatelse

Knut Olav Frydenlund (1927–1987) var en norsk diplomat og politiker fra Arbeiderpartiet (Ap). Frydenlund var utenriksminister i fire regjeringer i perioden 1973-81 og 1986-87. Han var også stortingsrepresentant for Oslo fra 1969 til 1987.

Knut Frydenlund var Arbeiderpartiets fremste utenrikspolitiker i 1970- og 80-årene. Han var utenriksminister i Trygve Brattelis andre regjering, Odvar Nordlis regjering, og i Gro Harlem Brundtlands første og andre regjering.

Frydenlund videreførte utenriksminister Halvard Langes vestorienterte utenriks- og sikkerhetspolitikk som hadde hatt bred oppslutning i partiet etter andre verdenskrig. Han var også tidlig i sin diplomatiske karriere personlig sekretær for Halvard Lange.

I utenrikspolitiske saker som satte samholdet i Arbeiderpartiet på store prøver var Frydenlund kjent for evnen til å mekle og finne samlende løsninger. Det gjaldt fremfor alt i striden om Norges holdning til NATOs dobbeltvedtak i 1979. Vedtaket om å utplassere flere hundre mellomdistanseraketter med atomstridshode provoserte venstrefløyen i partiet.

Med Frydenlund i spissen gikk Norge sterkt inn for nye nedrustningsforhandlinger mellom NATO/USA og Sovjetunionen. De kom for alvor i gang da Frydenlund var formann i Stortingets forsvarskomité fra 1981 til 1985.

Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i BarentshavetGråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.

I debattene om norsk tilknytning til EEC/EF, som senere skulle bli EU, i 1966-67 og 1970-72 markerte Frydenlund seg som en overbevist tilhenger av fullt norsk medlemskap.

Knut Frydenlund hadde i hele sitt utenrikspolitiske virke en klar overbevisning om at små stater kan spille en viktig rolle som meklere i internasjonale konflikter. Det gjaldt blant annet i konflikten mellom Israel og Palestina.

Da Portugal kvittet seg med diktaturet i 1974, var Frydenlund også tidlig ute med å love norsk støtte til det nye sosialdemokratiske regimet.

Knut Frydenlund ble utdannet jurist i 1950 og begynte like etterpå i utenrikstjenesten. Han var blant annet attaché, senere ambassadesekretær i Bonn i perioden 1953-55, presseråd i Brussel i perioden 1962-65, fast representant ved Europarådet i perioden 1963-65, og byråsjef i UD i årene 1966-67.

Frydenlund var knyttet til Arbeiderbevegelsens Utredningskontor i årene 1967-69. Fra 1969 til sin død i 1987 var han enten stortingsrepresentant eller statsråd.

  • Politisk samarbeid i Vest-Europa, 1962
  • Norsk utenrikspolitikk i etterkrigstidens internasjonale samarbeid, 1966
  • Norge og Det europeiske fellesskap, 1967
  • NATO og Norge etter 25 år, 1974
  • Utviklingen i forholdet øst/vest, 1976
  • Norsk utenrikspolitikk i 1980-årene, 1981
  • Lille land - hva nå? Refleksjoner om Norges utenrikspolitiske situasjon, 1982

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.