Knut Olav Frydenlund var en norsk diplomat og politiker fra Arbeiderpartiet. Frydenlund var utenriksminister i fire regjeringer i perioden 1973-81 og 1986-87. Han var også stortingsrepresentant for Oslo fra 1969 til 1987.

Knut Frydenlund var Arbeiderpartiets fremste utenrikspolitiker i 1970- og 80-årene. Han var utenriksminister i Trygve Brattelis andre regjering, Odvar Nordlis regjering, og i Gro Harlem Brundtlands første og andre regjering.

Frydenlund videreførte utenriksminister Halvard Langes vestorienterte utenriks- og sikkerhetspolitikk som hadde hatt bred oppslutning i partiet etter andre verdenskrig. Han var også tidlig i sin diplomatiske karriere personlig sekretær for Halvard Lange.

I utenrikspolitiske saker som satte samholdet i Arbeiderpartiet på store prøver var Frydenlund kjent for evnen til å mekle og finne samlende løsninger. Det gjaldt fremfor alt i striden om Norges holdning til NATOs dobbeltvedtak i 1979. Vedtaket om å utplassere flere hundre mellomdistanseraketter med atomstridshode provoserte venstrefløyen i partiet.

Med Frydenlund i spissen gikk Norge sterkt inn for nye nedrustningsforhandlinger mellom NATO/USA og Sovjetunionen. De kom for alvor i gang da Frydenlund var formann i Stortingets forsvarskomité fra 1981 til 1985.

Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i BarentshavetGråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.

I debattene om norsk tilknytning til EEC/EF, som senere skulle bli EU, i 1966-67 og 1970-72 markerte Frydenlund seg som en overbevist tilhenger av fullt norsk medlemskap.

Knut Frydenlund hadde i hele sitt utenrikspolitiske virke en klar overbevisning om at små stater kan spille en viktig rolle som meklere i internasjonale konflikter. Det gjaldt blant annet i konflikten mellom Israel og palestinerne.

Da Portugal kvittet seg med diktaturet i 1974, var Frydenlund også tidlig ute med å love norsk støtte til det nye sosialdemokratiske regimet.

Knut Frydenlund ble utdannet jurist i 1950 og begynte like etterpå i utenrikstjenesten. Han var blant annet attaché, senere ambassadesekretær i Bonn 1953-55, presseråd i Brussel 1962-65, fast representant ved Europarådet 1963-65, og byråsjef i UD 1966-67.

Frydenlund var knyttet til Arbeiderbevegelsens Utredningskontor 1967-69. Fra 1969 til sin død 1987 var han enten stortingsrepresentant eller statsråd.

  • Politisk samarbeid i Vest-Europa, 1962
  • Norsk utenrikspolitikk i etterkrigstidens internasjonale samarbeid, 1966
  • Norge og Det europeiske fellesskap, 1967
  • NATO og Norge etter 25 år, 1974
  • Utviklingen i forholdet øst/vest, 1976
  • Norsk utenrikspolitikk i 1980-årene, 1981
  • Lille land - hva nå? Refleksjoner om Norges utenrikspolitiske situasjon, 1982

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.