Knut Vollebæk

Knut Vollebæk er fra Søndre Land i Innlandet, og startet i jobben som lærer ved Gjøvik folkeskole i 1964. Etter å ha studert fransk språk og litteratur i Paris i 1965 og 1966 tok han eksamen som siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen 1972 og studerte statsvitenskap ved University of California året etter.

Vollebæk startet som aspirant i Utenriksdepartementet i 1973. Før han ble utenriksminister, hadde han vært stasjonert på fire kontinenter: Han var ambassadesekretær i New Delhi 1975–78 og i Madrid 1978–81, ambassaderåd i Harare 1984–86, byråsjef i UD 1986–89, ambassadør i San José, Costa Rica 1991–93, ekspedisjonssjef i UD 1993 og spesialråd for bistandssaker fra 1994 til han ble utenriksminister 1997. 1993–95 tjenestegjorde han som fredsmegler i det tidligere Jugoslavia sammen med Thorvald Stoltenberg. I 2001 overtok han som ambassadør i Washington D.C.

Vollebæk meldte seg inn i KrF i 1983, etter eget utsagn i spontan begeistring over at partiet ville ta regjeringsansvar da Kåre Willochs Høyre-regjering skulle omformes til en borgerlig trepartiregjering.

Knut Vollebæk var utenriksminister da Norge overtok formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) 1999, og var godt synlig i internasjonale medier i forbindelse med krigen i Kosovo og den væpnede konflikten i Dagestan. OSSE-formannskapet ga Norge og Vollebæk et visst alburom i forholdet til EU. Han gjorde en betydelig innsats da Norge skulle tilpasse seg EØS-avtalen. Vollebæk var aldri i tvil om at hovedoppgaven var å ivareta de fordeler vi hadde fått ved å få tilgang til EUs indre marked. Under henvisning til at «en hvilken som helst regjering ville ha måttet forholde seg til Europa på den samme måte som Bondevik-regjeringen», minimaliserte han sin egen innsats på dette punkt. Men det er ingen tvil om at han gjorde en betydelig innsats som utenriksminister, ikke minst i forholdet til Europa.

Som pensjonist var Vollebæk leder for det såkalte tater/romaniutvalget som ble oppnevnt i 2011 og avla sin rapport i 2015. Utvalget vurderte norsk politikk og tiltak overfor taterne/romanifolket siden 1850 og konstaterte at folkegruppen på 1900-tallet var utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk. Rapporten kom med flere anbefalinger og førte til unnskyldninger overfor tater/romanifolket fra Regjeringen og Den norske kirke.

I 2001 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

• Statssekretær i Utenriksdepartementet 1989–1990
• Ambassadør i San José 1991–1993
• Ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1993. I perioden 1993–1995 tilknyttet Thorvalds Stoltenbergs meglergruppe i det tidligere Jugoslavia. Spesialråd for bistandssaker i Utenriksdepartementet 1994–1997
• Utenriksminister 1997–2000. Hadde som utenriksminister formannsvervet i OSSE i 1999.
• Ambassadør i Washington, D.C. 2001–2007
• Høykommissær for nasjonale minoriteter i OSSE 2007–2013
• Kommisjonær i Den internasjonale kommisjon for savnede personer (ICMP) fra 2013
• Leder av FNs Advisory Board on Human Security fra 2016

• Aktuelle utfordringer i sikkerhetspolitikken, Atlanterhavskomiteens skr. 133, 1990
• Norwegian security policy in a changing Europe, Det sikkerhetspolitiske bibliotek 1998 nr. 8, 1998
• The 1999 Norwegian OSCE chairmanship, ibid. 1998 nr. 10, 1998
• Det nye NATO. Konsekvenser for Norge, ibid. 1999 nr. 7, 1999
• «Norge er et lite land i verden.» Om Norgesbildet, Kristofer Lehmkuhl-forelesning NHH, Bergen 2003

• HEH 1994
• T. J. Jensen: «Utrettelig speidende etter håp», intervju med Knut Vollebæk, i Idé nr. 2/1994, s. 20–24
• J. Crowo: «Knut Vollebæk. Statesman and peacemaker», i The Norseman nr. 2/2000, s. 10–12

• diplomat
• politiker
• Kristelig Folkeparti
• utenrikstjenesten
• Søndre Land