Faktaboks

Knut Frydenlund
Uttale
frˈydenlund
Født
31. mars 1927, Drammen
Død
26. februar 1987, Oslo
Virke
Diplomat og politiker
Familie

Foreldre: Stasjonsmester Carl Hermann Frydenlund (1892–1970) og Kjellaug Foss (1892–1979).

Gift 30.8.1958 med sekretær Grethe Nilsen (20.5.1931–17.5.2019), datter av teatersjef Hans Jacob Nilsen (1897–1957) og Sophie Munch Roede (1907–67).

Knut Frydenlund

Foto fra omkring 1980. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Knut Frydenlund
Av /NTB Scanpix ※.
Knut Frydenlund
Knut Frydenlund
Av /Stortingsarkivet.

Knut Olav Frydenlund var en norsk diplomat og politiker fra Arbeiderpartiet (Ap). Frydenlund var utenriksminister i fire regjeringer i perioden 1973–1981 og 1986–1987. Han var også stortingsrepresentant for Oslo fra 1969 til 1987.

Knut Frydenlund var Arbeiderpartiets fremste utenrikspolitiker i 1970- og 1980-årene. Han var utenriksminister i Trygve Brattelis andre regjering, Odvar Nordlis regjering, og i Gro Harlem Brundtlands første og andre regjering.

Frydenlund videreførte utenriksminister Halvard Langes vestorienterte utenriks- og sikkerhetspolitikk som hadde hatt bred oppslutning i partiet etter andre verdenskrig. Han var også tidlig i sin diplomatiske karriere personlig sekretær for Halvard Lange.

I utenrikspolitiske saker som satte samholdet i Arbeiderpartiet på store prøver var Frydenlund kjent for evnen til å mekle og finne samlende løsninger. Det gjaldt fremfor alt i striden om Norges holdning til NATOs dobbeltvedtak i 1979. Vedtaket om å utplassere flere hundre mellomdistanseraketter med atomstridshode provoserte venstrefløyen i partiet.

Med Frydenlund i spissen gikk Norge sterkt inn for nye nedrustningsforhandlinger mellom NATO/USA og Sovjetunionen. De kom for alvor i gang da Frydenlund var formann i Stortingets forsvarskomité fra 1981 til 1985.

Delelinjen

Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.

I debattene om norsk tilknytning til EEC/EF, som senere skulle bli EU, i 1966–1967 og 1970–1972 markerte Frydenlund seg som en overbevist tilhenger av fullt norsk medlemskap.

Små nasjoners rolle

Knut Frydenlund hadde i hele sitt utenrikspolitiske virke en klar overbevisning om at små stater kan spille en viktig rolle som meklere i internasjonale konflikter. Det gjaldt blant annet i konflikten mellom Israel og Palestina.

Da Portugal kvittet seg med diktaturet i 1974, var Frydenlund også tidlig ute med å love norsk støtte til det nye sosialdemokratiske regimet.

Karrieren

Knut Frydenlund ble utdannet jurist i 1950 og begynte like etterpå i utenrikstjenesten. Han var blant annet attaché, senere ambassadesekretær i Bonn i perioden 1953–1955, presseråd i Brussel i perioden 1962–1965, fast representant ved Europarådet i perioden 1963–1965, og byråsjef i UD i årene 1966–1967.

Frydenlund var tilknyttet Arbeiderbevegelsens utredningskontor i årene 1967–1969. Fra 1969 til sin død i 1987 var han enten stortingsrepresentant eller statsråd.

Utgivelser

  • Politisk samarbeid i Vest-Europa, 1962
  • Norsk utenrikspolitikk i etterkrigstidens internasjonale samarbeid, 1966
  • Norge og Det europeiske fellesskap, 1967
  • NATO og Norge etter 25 år, 1974
  • Utviklingen i forholdet øst/vest, 1976
  • Norsk utenrikspolitikk i 1980-årene, 1981
  • Lille land – hva nå? Refleksjoner om Norges utenrikspolitiske situasjon, 1982

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg