klimatjenester

Klimatjenester er ressurser som støtter samfunnet i å ta beslutninger som er berørt av klima og klimaendringene. De er en kobling mellom klimavitenskapen og beslutningstakere. En hovedoppgave er å støtte klimatilpasning.

I Norge har Norsk Klimaservicesenter en sentral rolle med hensyn til klimatjenester, og er et samarbeid som omfatter Meteorologisk institutt, NVE, NORCE Research, og Bjerknessenteret. CICERO tilbyr også klimatjenester.

Klimatjenestene sammenstiller data, informasjon, kunnskap og forståelse rundt klima og klimaendringene. Sentrale spørsmål dreier seg om hvordan vi fremskaffer robust informasjon fra data og hvordan vi kan bruke den beste informasjonen på riktig måte. Eksempler på klimatjenester vil være statistikk for dimensjonerende nedbør for ledningsnettet i en kommune, og klimaprofilene som er utarbeidet for alle landets fylker.

Klimatjenestene har vokst frem i verden de siste tiårene etter at Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) lanserte konseptet Global Framework for Climate Services (GFCS) i 2009 under World Climate Conference-3 (WCC-3). I Europa har det vært en stor satsning på å sammenstille data og informasjon om jordkloden i Copernicus climate Change Services (C3S), og i USA har både NASA og National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) ulike former for klimatjenester i tillegg til International Climate Research Institute (IRI).

Klimatjenester er aktuelle for bistandsarbeid for å bidra i å redusere skader av vær i fattige land, ruste lokalsamfunn mot fremtidens klima, og drive klimatilpasning. De representerer et grep for å oppnå noen av FNs bærekraftsmål.