klimatilpasninger i naturen

I Norge ser vi at skoggrensa kryper oppover fjellsidene. Dette skyldes mest sannsynlig en kombinasjon av at vår bruk av landskapet har endret seg og klimaendringer som gjør at forholdene ligger til rette for trær i høyereliggende områder enn tidligere. I havet øker også temperaturene og mange arter som makrell og torsk kan nå finnes lenger nord enn tidligere. Arter som allerede lever høyt til fjells eller langt nord og sør, har nødvendigvis problemer med å bruke en slik strategi. Ettersom rødreven følger mennesker og klimaendringer høyere opp i fjellet, vil den utgjøre større konkurranse mot fjellreven. Fjellreven derimot kan ikke flytte seg høyere opp og må dermed tilpasse seg klimaendringer på annet vis.

Et av de best kjente eksemplene på raske tilpasninger til menneskeskapte endringer i miljøet er møllen stor bjørkemåler der det ble observert at de mørke individene ble mye mer vanlig etter den industrielle revolusjonen. De mørke individene fikk da en ny fordel ettersom bjørkestammene de satt på ble mørkere og det ble lettere å skjule seg som mørk enn som lys. Etter at forurensningen gikk ned, gikk også frekvensen av den mørke formen ned.

Høyere toleranse for høye temperaturer er også dokumentert hos ulike arter. Blant annet er dafnier, en type hoppekreps, fra i dag sammenliknet med individer som er gjenoppvekket, men over 40 år gamle. Dette viser at dagens populasjon tåler høyere temperaturer bedre og at denne endringen er genetisk, det vil si at det har skjedd en evolusjonær tilpasning til varmere miljø.

Hos mange reptiler, som for eksempel skilpadder og en del andre dyr, blir kjønnet hos hvert individ bestemt av temperaturen i omgivelsene når fosteret utvikler seg. Temperaturen der det legges egg er derfor svært viktig for kjønnsbalansen i populasjonen som igjen er viktig for hvor fort populasjonen vil vokse eller minke. Endrede temperaturer kan derfor ha en negativ effekt på flere av disse artene.

Bladene på trærne kommer ut når temperaturen har vært høy nok i en lengre periode, og på samme måte vil også mange insekter våkne til liv når det har vært varmt nok i en periode. Dersom insektene bruker de samme tegnene som trærne, vil insektene kunne legge eller klekke egg som utvikler seg til larver i tide til å spise nye næringsrike blader når de kommer ut. Både trær og insekter har dermed et godt grunnlag for å endre seg i takt med klimaendringenes effekt på når våren kommer. Mange av fuglene som skal fø opp ungene sine på insektlarvene, har derimot et problem ettersom en del av artene migrerer til sørlige områder om vinteren og ikke rekker tilbake tidlig nok. De har ikke mulighet til å bruke de samme indikatorene som trærne og insektene ettersom de befinner seg et helt annet sted, og må dermed utvikle andre måter å vite når de skal dra nordover og begynne hekkingen.