Nord-Amerika blir ofte omtalt som ytterlighetenes kontinent med store klimatiske motsetninger og raske vekslinger i været. Disse forhold skyldes ikke minst naboskapet til det isdekte Polhavet, mangel på fjell som stenger mot luftutveksling nord–sør og påvirkning fra det varme Det karibiske hav i sør. Nær Newfoundland finnes det skarpe temperaturkontraster i havet, noe som favoriserer dannelse av lavtrykksområder. Den sammenhengende nord–sørgående fjellkjeden fra Alaska til Mellom-Amerika preger nedbørfordelingen og fører til en storstilt forstyrrelse i vestavindbeltet, noe som også har betydning for klimaet i Nordvest-Europa. Beringstredet mellom Nord-Amerika og Asia er grunt og smalt og har fjell på begge sider, det blir her lite effektiv utveksling av havvann og luft mellom Stillehavet og Polhavet. Kystområdene i vest får ikke de store og raske væromslagene som de vidstrakte, uskjermede områder i øst.

Langs kysten i nord er det en bred stripe med tundraklima, lenger sør temperert innlandsklima, den klimatypen som har størst utbredelse. Det er årvisst snødekke helt sør til 40° n.br. Temperert regnklima med milde vintrer har utbredelse sør og øst i USA, men også her forekommer «Northers» med kulde og snø som kan gjøre stor skade. Den subtropiske del av vestkysten har middelhavsklima med tørre, solrike somrer, men også ofte tåke over det kalde kystvannet (passaten trekker overflatevannet mot vest slik at dypvann strømmer opp). I de sørlige sentrale deler av USA og i en stor del av Mexico finnes steppe- og til dels ørkenklima, men det omfatter en meget liten del av kontinentet. Mellom-Amerika har i det vesentlige tropeklima med rikelig nedbør. Den høye sjøtemperaturen i Det karibiske hav og tilstøtende del av Atlanterhavet favoriserer dannelse og opprettholdelse av tropiske orkaner som særlig rammer kystområder og øyer i Det karibiske hav. Hyppigheten er størst i tiden august–oktober. Fuktige varme luftstrømmer fra sør i konflikt med kalde luftstrømmer fra nordvest, gir ofte tornadoer; intense, sterkt begrensede virvelvinder med vindhastighet 100 m/s, kan fullstendig rasere de områder som blir berørt. Mississippidalen er mest utsatt. Sterk vind som virvler opp støv og sand opptrer i de tørre områdene, særlig i Mexico og Texas. Kombinasjonen sterk vind, kulde og snødrev gir de beryktede «blizzards» som ofte følges av kuldebølger (cold waves) som kan berøre store områder, iblant helt til Mexicogolfen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.