Kleisthenes var en athensk statsmann av alkmaionideslekten. I maktkampen etter tyranniets fall i 510 fvt. stod han som forsvarer av Solons forfatning mot en oligarkisk reaksjon under Isagoras, som måtte gå i eksil.

Kleisthenes gjennomførte deretter (fra 508) en omfattende omorganisering av det athenske samfunnet. Han ville svekke de fire gamle stammene og slektsbåndene, og gi borgerne en ny politisk identitet. Attika ble delt inn i om lag 140 lokale demer, gjerne naturlige tettbebyggelser, og i tre hovedområder (kyst, by, innland) som igjen var delt i ti trittyer (trettideler). Flere eller færre demer falt innenfor hver trittys. Tre trittyer – én fra hvert av de tre hovedområdene – skulle utgjøre de nye, «politiske» fylene, til sammen ti stykker.

Slik oppnådde Kleisthenes på den ene side å gi borgeren en forankring i lokalsamfunnet gjennom demen, som blant annet førte manntall, og på den andre side å gi ham politisk lojalitet mot fellesskapet ved tilordningen til en ny fyle som i sin sammensetning var et tverrsnitt av befolkningen. Den nye fylen var blant annet også basis for de militære regimentene.

Med utgangspunkt i denne inndelingen av befolkningen opprettet Kleisthenes en ny politisk institusjon, de fem hundres råd. Han lot Rådet bestå av 50 mann fra hver fyle og bestemte nærmere dets funksjon og kompetanse i forhold til Folkeforsamlingen. Muligens innførte han også ostrakisme som et våpen mot tyrannspirer.

Kleisthenes' person og motiver er det vanskelig å danne seg noe bilde av, men noe tyder på at han styrket sin egen og slektens posisjon. Hans politiske prinsipp var isonomia, altså lik andel i statens styre for borgerne, og hans radikale politiske reformer gjør det berettiget å kalle ham det athenske demokratis far i langt høyere grad enn Solon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.