Klaus Høeck er en sentral forfatter i nyere dansk poesi. Med mer enn 30 diktsamlinger spenner forfatterskapet bredt. På 1970-tallet var han kjent som en politisk dikter, men senere har hans forfatterskap vært kjennetegnet av ofte massive diktsamlinger hvor diktene viser forbindelser og forskjeller mellom dagliglivet på den ene siden og vitenskap og teologi på den andre. I de nyeste diktsamlingene står hverdagen og forfatterens eget liv sentralt.
Klaus Høeck
Faktaboks
- Født
- 1938
Systemdiktning
Klaus Høecks verker kategoriseres ofte som systemdiktning, da hver diktsamling har et grunnleggende system som bestemmer innhold og utforming. Høeck etterlever ikke alltid systemene, og et viktig tema i hans forfatterskap er møtet mellom et objektivt språksystem og det subjektive dikterjegets liv ute i verden. Det utspiller seg i konfrontasjonen mellom stramme systemer og sterkt personlige tekster.
Forfatterskap
Etter studier i medisin og filosofi debuterte Klaus Høeck i 1966 med diktsamlingen Yggdrasil, som senere gikk inn i diktsyklusen Rejse I–V (1971–73).
På 70-tallet begynte et mer politisk forfatterskap. Dette fikk utløp blant annet i diktsamlingene Projekt Perseus (1976), som har i seg en tydelig kapitalismekritikk, i Ulrike Marie Meinhof (1977), som fremstilte den tyske terroristen som en rollemodell, og i Canzone (1981), som beskriver saneringen av arbeiderkvarteret Nørrebro i København på slutten av 1970-tallet.
Hjem (1985) er den første av Klaus Høecks gigantverker med 1734 dikt over 603 sider. Diktsyklusen er et forsøk på å beskrive alt i Danmark, fra geologi via kultur til religion. Samlingen Heptameron (1989) kan minne om barokkdiktere som Thomas Kingo og Anders Arrebo, og i 1001 digt (1995) er temaet rasjonell forståelse i motsetning til innsikt.
Livet som dikt
In nomine (2001) innvarsler Høecks sene forfatterskap, som spesielt tar for seg forfatterens eget liv. Denne tematikken fortsetter med bakgrunn i forskjellige systemer i Hsieh (2004), Heartland (2006) og Palimpsest (2008), som ble belønnet med den danske Kritikerprisen samme år.
Diktsamlingen Legacy (2015) ser tilbake på forfatterens liv og verk, men der Palimpsest diktet fra kanonisert kunst fra det 20. århundret, vender Legacy seg mot sosiale medier og intimsfæren, hvor systemet og hverdagen forenes i absurd humor. Samlingen var nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2016.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.