Stup

Stup. Oppvisning i Frognerbadet i Oslo i 1956.

Av /NTB Scanpix ※.
Anne Vilde Tuxen
Anne Vilde Tuxen stupte i finalen 10 m plattform under EM i Glasgow 2018.
Anne Vilde Tuxen
Av /NTB Scanpix.

Stuping er en gren i svømmesportem, der det arrangeres konkurranser i høye stup og sviktstup i innendørs eller utendørs svømmebassenger. Høye stup (tårnstup) utføres fra faste plattformer som er 5, 7,5 eller 10 m over vannet. Sviktstup utføres fra et fjærende brett 1 eller 3 m over vannet. Det er også konkurranser i synkronstup for par, både tårnstup og sviktstup.

Utførelse

Et konkurransestup inndeles i tilløp, sats, luftferd og nedslag. Satsen kan være med ansiktet mot vannet (forlengs) og med eller uten tilløp, med ansiktet mot brettet (baklengs) uten tilløp, eller fra håndstående (bare i tårnstup).

I luften kan kroppen innta tre posisjoner: strak, med knekk i hofteleddet (pikert), eller med knærne opp til brystet og hendene rundt leggene (kroppert). Kroppsposisjonen kombineres med rotasjoner rundt kroppens tverrakse (volter) og lengdeakse (skru). Nedslaget skal være så loddrett som mulig med kroppen fullt utstrukket, i hodenedslag med strake armer samlet over hodet, i fotnedslag med strake armer inntil kroppen.

Det er definert mange forskjellige stup med varierende vanskelighetsgrad (fra 1 til over 4), som er inndelt i grupper. I sviktstup er det fem grupper: stup med forlengs sats og forlengse volter, stup med baklengs sats og baklengse volter, reverserte stup med forlengs sats og baklengse volter, innoverstup med baklengs sats og forlengse volter, samt stup med skru. I tårnstup kommer stup fra håndstående i tillegg.

Bedømming

Alle grupper med stup må være representert i en deltakers program, som leveres til dommerne før konkurransen. I synkronstup bedømmes også, foruten hvert stups utførelse, også hvordan de to stuperne er synkronisert som et par.

I både tårnstup og sviktstup har deltakerne i finalen seks stup hver (kvinner fem), som alle er tellende. Stupene bedømmes i OL, VM og EM av sju dommere (i synkronstup ni), i andre konkurranser benyttes fem dommere. For hvert stup gir hver dommer en karakter fra 0 til 10 med en halv karakters intervall. Med fem dommere strykes høyeste og laveste karakter, med sju dommere de to høyeste og de to laveste karakterene. Resterende karakterer summeres og multipliseres med stupets vanskelighetsgrad, som gir stupets poengsum. Samlet poengsum for alle stupene avgjør rekkefølgen.

Historikk

Stup som konkurranseidrett oppsto i Europa sist på 1800-tallet. I tårnstup var Sverige et foregangsland, man konkurrerte da i rette stup (svalestup), gjerne fra størst mulig høyde.

Tårnstup ble OL-øvelse for menn i 1904, for kvinner i 1912, sviktstup i 1908 for menn, for kvinner i 1920 og synkronstup i 2000 (begge kjønn). Øvelser er nå 10 m tårnstup, 3 m sviktstup og synkronstup tårn og svikt, som også står på programmet ved EM og VM i svømming ved siden av 1 m sviktstup. Verdenscup for lag har vært arrangert annethvert år fra 1981.

NM er arrangert fra 1911 i tårnstup og fra 1932 i sviktstup for menn, for kvinner i 1934. Det arrangeres nå hvert år både innendørs og utendørs.

Stup er organisert i Det internasjonale svømmeforbundet (FINA) og i Norges Svømmeforbund.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg