Klassisk symfoni (Sergej Prokofjev)

Tittelen er Prokofjevs egen tittel. I sin dagbok, den 18. desember 1916, skriver han: «Jeg ser med glad forventning frem til klaver-konsert nr. 3, fiolinkonserten og klassisk symfoni.» Arbeidet på symfonien begynte for alvor i mai 1917 og ble avsluttet 10. september samme år. Symfonien ble uroppført 18. april 1918 i St. Petersburg med komponisten som dirigent.

Symfonien har fire satser – «Allegro», «Larghetto», «Gavotte: Non troppo allegro» og «Finale: Molto vivace» – og er kort og varer bare omtrent i 16 minutter. Første sats, «Allegro», har en klassisk sonatesatsform, andre sats, «Larghetto», har en tredelt ABA-form, tredje sats, «Gavotte» er en dans, mens siste sats har er en sonaterondo, en blanding av sonate- og rondo-form.

Symfonien benytter en orkesterbesetning som viser den klassiske instrumentasjonen med to fløyter, to oboer, to klarinetter, to fagotter, to horn, to trompeter, slagverk og strykere.

Prokofjevs «Klassisk symfoni» er påvirket av de studier han hadde i direksjon med komponisten og dirigenten Nikolaj Tcherepnin ved konservatoriet i St. Petersburg. Tcherepnin var en fremragende dirigentinterpret av Joseph Haydns musikk, først og fremst hans symfonier. Men fremfor alt ble studiene av Mozarts symfonier avgjørende for Prokofjevs utforming og innehold i «Klassisk symfoni».

Prokofjev anvendte Gavotte-satsen også i ballettmusikken til «Romeo og Julie», op. 35, fra 1935–1936.

• Sergej Prokofjev