Klabund

Faktaboks

Klabund
Alfred Henschke
Uttale
klabˈund
Født
4. november 1890, Crossen an der Oder (nå: Krosno Odrzańskie i Polen)
Død
14. august 1928, Davos, Sveits
Klabund

Artikkelstart

Klabund (et pseudonym for Alfred Henschke) var en tysk forfatter. Han er særlig kjent som lyriker, blant annet gjennom sine lyriske ballader og chansons inspirert av François Villon.

Biografi

Alfred Henschke vokste opp i Frankfurt an der Oder. Kun seksten år gammel fikk han tuberkulose, noe som gjentatte ganger medførte lange sanatoriumopphold. Etter fullført videregående skole i 1909 begynte han å studere kjemi og farmasi i München, men byttet senere til filosofi, filologi og teatervitenskap i Berlin og Lausanne. I 1912 avbrøt han studiene og ble forfatter på heltid. Som forfatter tok han navnet Klabund, en sammensetning av substantivene «Klabautermann» (klabautermann, et overjordisk vesen med gode hensikter, kobolt i betydningen nisse, bergtroll) og «Vagabund» (norsk vagabond), fordi han i sin livsførsel og sitt kunstneriske virke identifiserte seg med sitt litterære forbilde François Villon, som førte et omstreifende liv.

Da første verdenskrig brøt ut i 1914, var Klabund først fylt av krigsbegeistering (i 1914 skrev han en diktsamling med tittelen Kalbunds Soldatenlieder), men endret snart sin holdning til krigen og ble til slutt erklært pasifist. I 1917 rettet han et åpent brev til daværende keiser Wilhelm 2 og oppfordret ham til å abdisere. Sin motstand mot nasjonalistiske holdninger uttrykte han senere i nasjonalsosialismens tidlige fase. I 1928 døde han av tuberkulose under et sanatoriumopphold i Davos.

Forfatterskap

Trass i at han døde bare 38 år gammel, etterlot Klabund et omfattende forfatterskap, som består av lyrikk, prosa (fortellinger og romaner) og dramatikk. Litteraturhistorisk plasseres verket gjerne mellom impresjonisme og ekspresjonisme, inspirert av den litterære kabareten (i tråd med denne tradisjonen framførte han ofte sine egne tekster) og med blant annet François Villon og Heinrich Heine som forbilder. I sin egen samtid kan Klabund sammenliknes med for eksempel Joachim Ringelnatz, Kurt Tucholsky og Walter Mehring.

Lyrikk

Han debuterte som lyriker med diktsamlingen Morgenrot! Klabund! Die Tage dämmern i 1912, inspirert av Heinrich Heine og Frank Wedekind. Han publiserte regelmessig dikt i tidsskriftet Pan fra 1913, hvor han bevisst søkte å sjokkere sitt publikum, noe han lyktes med gjennom erotiske skildringer og obskøniteter. I 1916 fulgte Die Himmelsleiter, året etter Irene oder Die Gesinnung. Der himmlische Vagant (1919) er et lyrisk portrett av hans dikteriske forbilde François Villon. Samlingen Die Harfenjule (1927) omfatter ballader og chansons.

Prosa

I 1914 skrev Klabund sine første prosatekster, noveller (Das kleine Klabundbuch) og fortellinger, blant annet Klabunds Karussel og Der letzte kaiser. Hans største suksess som prosaforfatter er romanen Bracke. Ein Eulenspiegelroman (1918), hvor han bearbeider Till Eulenspiegel-stoffet.

Dramatikk

Fra 1924 skrev Klabund i første rekke dramatikk. De mest betydningsfulle teaterstykkene hans er Der Kreidekreis (1924), som inspirerte Bertolt Brecht til hans stykke Der kaukasische Kreidekreis (1945) og ekteskapkomedien XYZ (1928).

I tillegg til sitt skjønnlitterære forfatterskap skrev Klabund to litteraturhistoriske framstillinger og var skribent for blant annet tidsskriftet Simplicissimus og Die Weltbühne. Han gjendiktet en rekke tekster fra kinesisk, japansk og persisk til tysk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg