Klabund

Alfred Henschke vokste opp i Frankfurt an der Oder. Kun seksten år gammel fikk han tuberkulose, noe som gjentatte ganger medførte lange sanatoriumopphold. Etter fullført videregående skole i 1909 begynte han å studere kjemi og farmasi i München, men byttet senere til filosofi, filologi og teatervitenskap i Berlin og Lausanne. I 1912 avbrøt han studiene og ble forfatter på heltid. Som forfatter tok han navnet Klabund, en sammensetning av substantivene «Klabautermann» (klabautermann, et overjordisk vesen med gode hensikter, kobolt i betydningen nisse, bergtroll) og «Vagabund» (norsk vagabond), fordi han i sin livsførsel og sitt kunstneriske virke identifiserte seg med sitt litterære forbilde François Villon, som førte et omstreifende liv.

Da første verdenskrig brøt ut i 1914, var Klabund først fylt av krigsbegeistering (i 1914 skrev han en diktsamling med tittelen Kalbunds Soldatenlieder), men endret snart sin holdning til krigen og ble til slutt erklært pasifist. I 1917 rettet han et åpent brev til daværende keiser Wilhelm 2. og oppfordret ham til å abdisere. Sin motstand mot nasjonalistiske holdninger uttrykte han senere i nasjonalsosialismens tidlige fase. I 1928 døde han av tuberkulose under et sanatoriumopphold i Davos.

Trass i at han døde bare 38 år gammel, etterlot Klabund et omfattende forfatterskap, som består av lyrikk, prosa (fortellinger og romaner) og dramatikk. Litteraturhistorisk plasseres verket gjerne mellom impresjonisme og ekspresjonisme, inspirert av den litterære kabareten (i tråd med denne tradisjonen framførte han ofte sine egne tekster) og med blant annet François Villon og Heinrich Heine som forbilder. I sin egen samtid kan Klabund sammenliknes med for eksempel Joachim Ringelnatz, Kurt Tucholsky og Walter Mehring.

• Tysklands litteratur

• Klabund i Projekt Gutenberg (DE)
• Klabund i databasen LeMO (Lebendiges Museum Online)
• Klabund i Deutsche Biographie