Kjersti Holmen som Tori i Bård Breiens film Kunsten å tenke negativt  (2006).

av Maipo Film & TV Produksjon. Begrenset gjenbruk

Kjersti Holmen er en norsk skuespiller, som med sitt mangfoldige talent har markert seg i et bredt utvalg roller. Holmen arbeidet for Oslo Nye Teater fra 1980 til 1986, og ved Nationaltheatret fra 1986 til 2012, oppbrutt av gjesteroller på andre teatre og film- og TV-arbeid. Hun mottok Æres-Amanda i 2009, og fikk dessuten Amandaprisen i klassen for beste kvinnelige skuespiller i 2000, for rollene i S.O.S og Sofies verden (begge med premiere i 1999). Hun mottok Amandaprisen for beste kvinnelige birolle for Telegrafisten (1993).

Etter utdanning på Statens Teaterhøgskole debuterte Kjersti Holmen på Oslo Nye Teater i 1980, i Mannfolk av Arild Feldborg. I årene ved teatret spilte hun i komedier som Det er min vår i høst (1981) og Rita (1981) og i moderne og klassisk drama som Glassmenasjeriet (1986, i rollen som Laura). Innenfor musikkteater hadde hun betydelig suksess som Prins Orlofzky i Flaggermusen (Oslo Nye Teater 1983) og i tittelrollen i Annie Get Your Gun (Den Nationale Scene 1985).

Ved Nationaltheatret tolket hun en lang rekke fremtredende roller. Blant dem var Rebekka i Ibsens Rosmersholm (1986), Honey i Hvem er redd for Virginia Woolf? (1988), Fru Bernick i Samfundets støtter (1992), Eliza i Pygmalion (1992), Ingrid i Beslutningen (1994) og tittelrollene i Hedda Gabler (1994) og Fruen fra havet (2000). Hun spilte intense dramaroller som Alice i Dødsdansen (1997), Blanche i Sporvogn til begjær (2003) og Amanda i Glassmenasjeriet (2007) og komiske roller som Pernille i Holbergs Den stundesløse (1999). På ABC-teatret gjorde hun komisk triumf som Emma Klinke i farsen Den spanske flue (1989), som også ble filmet, og som er blitt en TV-suksess, vist på NRK en rekke ganger til høye seertall. Også på Chat Noir og på Dizzie Showteater i Oslo gjorde hun seg bemerket som revyskuespiller, blant annet i samspill med Hege Schøyen, som hun i tillegg skapte TV-komikk sammen med.

Tittelrollen i Frøken Julie (Nationaltheatret 2012) ble Kjersti Holmens siste store rolle før hun avsluttet teaterkarrieren.

Til Kjersti Holmens mange TV-serier hører Rød snø (1985), Marerittet (1990), Vestavind (1994–95) og Gåten Knut Hamsun (1996). I sistnevnte spilte hun rollen som Marie Hamsun. Hun spilte Marichen Ibsen i En udødelig mann (2006). Fra filmdebuten i Orions belte i 1985 markerte hun seg som en ledende filmskuespiller, og hun hadde roller blant annet i Ti kniver i hjertet (1994), Salto, salmiakk og kaffe (2004), Kunsten å tenke negativt (2006), En ganske snill mann (2010) og Mennesker i solen (2011), i tillegg til de allerede nevnte Amanda-belønnede Telegrafisten (regi: Erik Gustavson, 1993), Sofies verden og S.O.S. (regissert av Erik Gustavson og av Thomas Robsahm, begge 1999).

Kjersti Holmen er mor til skuespillerne Elias Holmen Sørensen og Isak Holmen Sørensen, som hun har sammen med skuespiller Reidar Sørensen. Hun har i mange år vært samboer med skuespiller Sverre Anker Ousdal.

Holmen mottok Per Aabels ærespris i 1983 og Aase Byes pris i 1999. Hun ble utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden (1. klassse) i 2009 for sin innsats for norsk scenekunst. I 2012 trakk hun seg tilbake på grunn av sykdom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.