Kjersti Haugland

Kjersti Haugland var en norsk eventyrforteller og sanger. Hun var blant de rikeste kildene til muntlig fortellertradisjon som Moltke Moe møtte på sin innsamlingsferd i Telemark i 1878.

Lite er kjent om Hauglands liv før Moe skrev opp etter henne i Flatdal i 1878. Da var hun 82 år gammel og sengeliggende etter et lårbensbrudd. Hun hadde et stort repertoar av eventyr, folkeviser, gåter og trollformler. Særlig berømmer Moe hennes eventyrkunst. Han skrev opp i alt 36 eventyr etter Haugland; blant disse varianter av kjente eventyr som Mestertyven, Manndattera og kjerringdattera, De tre prinsesser i Hvittenland, Følgesvennen, Mumle Gåsegg, Håkon Borkenskjegg og Den sjuende far i huset. Et utvalg av Moes nedtegnelser etter Haugland ble utgitt av Nils Lid i Norsk Folkeminnelags skriftserie Folke-eventyr frå Flatdal (1929).

To av døtrene hennes tok opp fortellertradisjonen etter sin mor. Rikard Berge skrev i 1910 ned om lag 60 eventyr etter Kjersti Hauglands datter Anne Sundbøhaugen (Kvåle). Han ga i boka Norsk sogukunst et levende bilde av Annes livfulle og samtidig tradisjonstro fortellerstil. Antagelig hadde hun det meste av repertoaret sitt etter moren. En sammenlikning av Moes oppskrifter etter Kjersti Haugland med Berges oppskrifter etter datteren gir en sjelden mulighet til å studere en tradisjonslinje over tid. Materialet har vært brukt til studier i tradisjonstroskap og personlig fortellerstil.