Neckarwestheim

Neckarwestheim kjernekraftverk. Det karakteristiske kjøletårnet til reaktor 2 ses til høyre på bilde.

Av .
Lisens: public domain
Emsland
Emsland kjernekraftverk
Av .
Isar
Isar kjernekraftverk
Av .
Lisens: public domain

Tyskland var tidligere en betydelig produsent av kjernekraft, men har nå faset ut alle sine kjernereaktorer.

Inntil 2011 hadde landet 17 kjernereaktorer i drift som bidro med rundt 25 prosent av landets kraftproduksjon. Som følge av en økende motstand mot kjernekraften i den tyske opinionen, ble det til slutt bestemt å foreta en skrittvis nedlegging av alle reaktorene. De tre siste kjernekraftverkene ble stengt ned 15. april 2023.

Elforsyning i Tyskland

I 2020 var Tysklands samlede produksjon av elektrisk energi 582 terawattimer (TWh), der kjernekraft utgjorde 11 prosent (64,4 TWh).

Den viktigste energikilden var kull, som i 2020 sto for 26 prosent (148 TWh) av kraftproduksjonen. Totalt utgjorde fossil energi 43 prosent (252 TWh) av kraftmiksen. Kullets sterke stilling i landets kraftproduksjon, særlig med bruk av brunkull som alene står for 23 prosent, bidrar til at Tyskland har Europas høyeste utslipp av karbondioksid. I 2019 vedtok den tyske regjeringen at den også ville fase ut all kraftproduksjon basert på kull. Sluttdatoen ble fastsatt til 2038, men landet har fremdeles 84 kullkraftverk i drift, og senest i 2020 ble et nytt 1100 MW kullkraftverk åpnet i Datteln.

Bidraget fra fornybar energi (inklusive forbrenning av avfall) utgjorde 45,3 prosent (263,7 TWh). Vindkraft var den viktigste fornybare energikilden med en produksjonsandel på 23 prosent (131 TWh). Solkraft og vannkraft bidro med henholdsvis 9 prosent (50,6 TWh) og 4 prosent (24,9 TWh).

Landet har en betydelig kraftutveksling med utlandet, særlig Østerrike, Nederland og Polen. I 2020 hadde landet en netto eksport av elektrisk energi tilsvarende 18,9 TWh.

Samlet produksjonskapasitet ved utgangen av 2020 var 234 gigawatt (GWₑ), som er en økning på nesten 140 prosent siden 1990. Utbyggingen av ny kapasitet har ført til at rundt halvparten av landets produksjonskapasitet nå er basert på fornybare energikilder, i det vesentlige vindkraft (62,2 GWₑ) og solkraft (53,7 GWₑ). Produksjonsbidraget i 2020 fra disse energikildene utgjorde likevel bare 31 prosent totalproduksjonen.

Forbruket per capita er rundt 6000 kWh per år. Tysland har en av Europas høyeste kraftpriser til forbruker, noe som skyldes at skatter og avgifter utgjør mer enn halvparten av prisen som forbrukerne må betale. De høye avgiftene har bidratt til den kraftige utbyggingen av vindkraft og solkraft de senere årene.

Tysk kjernekraftpolitikk

Kjernekraft har vært et hett politisk tema i Tyskland de siste tiårene, med en vedvarende debatt om teknologien burde fases ut. Dette har over tid ført til en vinglende politikk om kjernekraftens stilling i tysk energiforsyning.

På 1970-tallet satset Tyskland sterkt på kjerneenergi, særlig etter oljekrisen i 1974. De innenlandske energiressursene er små, og kjernekraften skulle, som i Frankrike, gjøre landet mindre avhengig av importert energi. Denne politiske kursen ble sterkt utfordret i kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken i 1986. Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD), som tidligere hadde støttet landets kjernekraftpolitikk, gikk så langt som å vedta en resolusjon som innebar å oppgi kjernekraften innen ti år. Det mest umiddelbare utslaget av denne kursendringen var å stanse egen forskning på bruk av kjerneteknologi som var rettet mot utvikling av både høytemperaturreaktorer og hurtigreaktorer. Dette arbeidet hadde pågått i 30 år og var av mange ansett som lovende.

I 1998 ble det etablert en koalisjonsregjering som hadde utfasing av kjernekraft som en viktig del av sin politikk. En ny regjering fra 2009 omgjorde dette vedtaket, men gjeninnførte det igjen etter Fukushima-ulykken i 2011. Samtidig vedtok denne regjeringen å stenge åtte reaktorer umiddelbart. De ni gjenværende reaktorene ble etter hvert faset ut i tiden frem til 2023. De tre siste skulle etter planen stenges ned mot slutten av 2022, men for å avbøte konsekvensene av redusert forsyning av naturgass fra Russland, ble det besluttet å forlenge driften av disse reaktorene til midten av april 2023.

Utfasingen av kjernereaktorene har vært omstridt, da den både er svært kostbar og svekker Tysklands muligheter til å nå viktige klimamål. Utfaset produksjonskapasitet må erstattes av andre former for kraftproduksjon. I praksis har kjernekraften blitt erstattet av så vel kullkraft som fornybar kraft. Dette får store konsekvenser for landets energiforsyning. Nye produksjonssteder gjør det nødvendig å gjøre endringer i nettsystemet ved at nye overføringslinjer må bygges. Fornybar kraft er ustabil og prisgitt naturgitte variasjoner. For å sikre en pålitelig grunnlast, må ny fornybar kraftproduksjon suppleres med andre former for kraftproduksjon som kan tre inn når for eksempel tilgangen på vindkraft og solenergi er liten. Kostnadene ved å erstatte kjernekraft med fornybar kraftproduksjon er av regjeringen anslått til rundt 1000 milliarder euro. Skal i tillegg kraftproduksjon basert på fossilt brensel erstattes med fornybar kraftproduksjon, vil kostnadene øke ytterligere.

Kjernereaktorer i Tyskland
Reaktor Type MWₑ I drift Stengt
Biblis A PWR 1 167 1975 2011
Neckarwestheim 1 PWR 785 1976 2011
Brunsbüttel BWR 771 1977 2011
Biblis B PWR 1 240 1977 2011
Isar 1 BWR 878 1979 2011
Unterweser PWR 1 345 1979 2011
Philippsburg 1 BWR 890 1980 2011
Krümmel BWR 1 260 1984 2011
Grafenrheinfeld PWR 1 275 1982 2015
Gundremmingen B PWR 1 284 1984 2017
Gundremmingen C BWR 1 288 1985 2021
Grohnde PWR 1 360 1985 2021
Philippsburg 2 PWR 1 392 1985 2019
Brokdorf PWR 1 370 1986 2021
Isar 2 PWR 1 400 1988 2023
Emsland PWR 1 329 1988 2023
Neckarwestheim 2 PWR 1 305 1989 2023

Kilde: World Nuclear Association

I tillegg til de oppførte reaktorene ble fire VVER-440-reaktorer i det tidligere Øst-Tyskland av sikkerhetsmessige grunner nedlagt etter gjenforeningen av Tyskland i 1990.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg