I 2012 sto kjernekraften for 16 prosent (100 TWh) av landets samlede produksjon av elektrisk energi (618 TWh). Landet har nå 17 kjernekraftverk med en samlet installert ytelse på 20,3 GWe. Den siste enheten kom i drift i 1989. Den øvrige kraftproduksjonen er dominert av kullkraft som i 2012 hadde en andel på 46 prosent, naturgass sto for 11 prosent, mens kraft produsert med fornybar energi utgjorde 24 prosent. I 2010 var kjernekraftandelen 22,4 prosent. Nedgangen i kjernekraftproduksjonen har skjedd samtidig med en økning av kullkraftproduksjonen.

Kjernekraft har vært et hett politisk tema i Tyskland de siste tiår med en vedvarende debatt om teknologien burde fases ut. Dette har over tid ført til en vaklende politikk om kjernekraftens stilling i tysk energiforsyning.

På 1970-tallet satset Tyskland sterkt på kjerneenergi, særlig etter oljekrisen i 1974. De innenlandske energiressursene er små og kjernekraften skulle, som i Frankrike, gjøre landet mindre avhengig av importert energi. Denne politiske kursen ble sterkt utfordret i kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken i 1986. Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD), som tidligere hadde støttet landets kjernekraftpolitikk, gikk så langt som å vedta en resolusjon som innebar å oppgi kjernekraften innen 10 år. Det mest umiddelbare utslaget av denne kursendringen var å stanse egen forskning på bruk av kjerneteknologi som var rettet mot utvikling av både høytemperaturreaktorer og hurtigreaktorer. Dette arbeidet hadde pågått i 30 år og var av mange ansett som lovende.

I 1998 ble det etablert en koalisjonsregjering som hadde utfasing av kjernekraft som en viktig del av sin politikk. En ny regjering fra 2009 omgjorde dette vedtaket, men gjeninnførte det igjen etter Fukushima-ulykken i 2011. Samtidig vedtok denne regjeringen å stenge 8 reaktorer umiddelbart. De 9 gjenværende reaktorer har en kapasitet på 12 GWe. Etter de planer som foreligger nå skal også disse fases ut innen 2022.

Utfasing av kjernereaktorene er omstridt da den både er svært kostbar og svekker Tyskland muligheter til å nå viktige klimamål. Utfaset produksjonskapasitet må erstattes av andre former for kraftproduksjon. I praksis blir kjernekraften erstattet av så vel kullkraft som fornybar kraft. Dette får store konsekvenser for landets energiforsyning. Nye produksjonssteder gjør det nødvendig å gjøre endringer i nettsystemet ved at nye overføringslinjer må bygges. Fornybar kraft er ustabil og prisgitt naturgitte variasjoner. For å sikre en pålitelig grunnlast må ny fornybar kraftproduksjon suppleres med andre former for kraftproduksjon som kan tre inn når for eksempel tilgangen på vindkraft og solenergi er liten. Kostnadene ved å erstatte kjernekraft med fornybar kraftproduksjon er av regjeringen anslått til rundt 1000 milliarder euro. Skal i tillegg kraftproduksjon basert på fossilt brensel erstattes med fornybar kraftproduksjon, vil kostnadene øke ytterligere.

Kjernereaktorer i Tyskland
Reaktor Type MWe I drift Stenges
Biblis A  PWR   1 167   1975 Stengt
Necarwestheim 1  PWR      785   1976 Stengt
Brubsbuttel  BWR      771   1977 Stengt
Biblis B  PWR   1 240   1977 Stengt
Isar 1  BWR      878   1979 Stengt
Unterweser  PWR   1 345   1979 Stengt
Phillipsburg 1  BWR      890   1980 Stengt
Krummel  BWR   1 260   1984 Stengt
Sum stengt     8   8 336
Grafenrheinfeld  PWR   1 275   1982 2015
Gundremmingen B  PWR   1 284   1984 2017
Gundremmingen C  BWR   1 288   1985 2021
Grohnde  PWR   1 360   1985 2021
Phillipsburg 2  PWR   1 392   1985 2019
Brokdorf  PWR   1 370   1986 2021
Isar 2  PWR   1 400   1988 2022
Emsland  PWR   1 329   1988 2022
Neckarwestheim 2  PWR   1 305   1989 2022
Sum i drift    9 12 003

                                                          Kilde: World Nuclear Association

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.