Sør-Korea
Kjernekraftverk i Sør-Korea
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Sør-Korea har 26 kjernereaktorer i drift, og de bidrar med rundt 30 prosent av landets samlede produksjon av elektrisk energi. Landet er en stor importør av energi, og utbygging av kjernekraft har i lang tid vært et strategisk satsingsområde for å gjøre landet mer selvforsynt med energi.

Energiforsyning i Sør-Korea

Sør-Korea har vært gjennom en lang periode med sterk økonomisk vekst og en tilsvarende vekst i energiforbruket. Fra 1980 til 2020 økte forbruket av elektrisk energi fra 860 kWh per innbygger til cirka 10 000 kWh. I 2020 var samlet kraftproduksjon 586 TWh, hvorav kjernekraft sto for 27 prosent (160 TWh). Det største bidraget kom fra kullkraftverk, med 227 TWh, som utgjorde 39 prosent. Av andre energiformer bidro naturgass med 26 prosent. Kraft basert på fornybar energi utgjorde 6,4 prosent (37,6 TWh) fordelt på solenergi, vannfallsenergi og vindenergi.

Landet har få innenlandske energiressurser og er i stor grad avhengig av import. Rundt 85 prosent av landets forbruk av primærenergi kommer fra fossile energikilder, som i all hovedsak (98 prosent) må importeres. I 2015 utgjorde verdien av importert brensel over 20 prosent all import til landet. På denne bakgrunn har Sør-Koreas energipolitikk vært drevet av ønsket om energisikkerhet og behovet for å gjøre importavhengigheten så liten som mulig. Kjernekraften har i denne sammenheng blitt vurdert til å kunne bli det viktigste bidraget til landets produksjon av elektrisk energi.

Kjernekraft

Sør-Korea har vært medlem av IAEA siden 1957, og den første forskningsreaktoren ble gjort kritisk (se kritisk masse) i 1962. Det første kjernekraftverket kom i kommersiell produksjon i 1978, og etter det ble 8 nye reaktorer ført opp i begynnelsen av 1980-tallet.

Installert kapasitet i 2024 var på 25,8 gigawatt (GWₑ) fordelt på 26 reaktorer (se tabell nedenfor). Med nye 2 reaktorer under utbygging vil kapasiteten øke til 28,5 GWₑ innen få år. Driften av kjernekraftverkene har gitt gode resultater med en svært høy kapasitetsutnyttelse. De siste årene har kapasitetsfaktoren i gjennomsnitt ligget nær 96 prosent, som er blant de høyeste i verden. Produksjonskostnadene har også vært lave sammenlignet med mange andre land. I 2008 ble de av KHNP (Korea Hydro & Nuclear Power Co Ltd.) beregnet til rundt 25 øre/kWh (39 won/kWh).

Landets satsing på kjernekraft er, som i andre land, omstridt, og motstanden fikk et nytt oppsving etter Fukushima-ulykken. Lite tyder på at landet vil endre kurs i vesentlig grad. I november 2011 bekreftet regjeringen sitt program for utvikling av kjernekraft som da innebar å fullføre byggingen av seks nye reaktorer innen 2016. Dette programmet ble midlertidig endret av president Moon Jae-in, som ble valgt i 2017. Det ble da erklært som mål at kjernekraften skulle fases ut i løpet av 45 år, men denne målsettingen ble igjen vraket av den nye presidenten, Yoon Suk-yeol, som ble valgt i 2022. Den nye målsettingen ble da at kjernekraftens andel av kraftmiksen skal være minimum 30 prosent innen 2030.

Industriell utvikling

De første kjernekraftverkene var basert på importerte kjernereaktorer fra Canada og Frankrike. Etter hvert har Sør-Korea bygd ut sin egen kjernekraftindustri med en egenutviklet reaktor som betegnes som OPR-1000 (Optimised Power Reactor). Reaktoren er en annengenerasjons trykkvannsreaktor. Denne konstruksjonen er nå videreutviklet til en generasjon III+-reaktor som omtales som APR-1400.

Med dette som grunnlag har landet uttrykt ambisjoner om å bli en fremtidig eksportør av kjerneteknologi, og satt seg som mål å eksportere 80 kjernereaktorer innen 2030. Landet vil i så fall bli en av verdens ledende leverandører av kjerneteknologi.

Så langt har landet en avtale om å levere fire reaktorer av typen APR-1400 til De forente Arabiske Emirater. Byggearbeidet er påbegynt og den første reaktoren kom i drift i 2020. Salgsfremstøt er også gjort overfor land som Tyrkia, Romania, Jordan, India, Kina og Vietnam.

Kjernekraftverk i Sør-Korea

Kraftverk Reaktor MW I drift
Hanbit 1,2 Yonggwang 2×PWR-Westinghouse 1984 1986/87
Hanbit 3,4 Yonggwang 2×PWR System 80 1964 1995/97
Hanbit 5,6 Yonggwang 2×OPR-1000 1991 2002
Hanul 1,2 Ulchin 2×PWR-Framatome 1937 1988/89
Hanul 3-6 Ulchin 4×OPR-1000 3991 1998/05
Kori 2-4 3×PWR-Westinghouse 2663 1983/86
Shin Hanul 1,2 2×APR-1400 2832 2022/23
Shin Kori 1,2 2×OPR-1000 1994 2011/12
Saeul 1,2 2× APR1400 2766 2016
Shin Wolsong 1,2 2×OPR-1000 1990 2012/15
Wolsong 2-4 PHWR-Candu 1951 1997
SUM 26 25 829

Kjernereaktorer under oppføring

Reaktor Type MW Bygge-start I drift
Saeul 3 (Shin Kori 5) APR-1400 1340 2017 2025
Saeul 4 (Shin Kori 6) APR-1400 1340 2018 2026
SUM 2 2680

I tillegg er det bestemt å igangsette bygging av to nye reaktorer (2800 MW) i 2024.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg