Kjernekraft i Polen

Polen har ingen kjernekraftverk i drift, men for å redusere sin avhengighet av egenprodusert kull og importert naturgass har landet lagt frem planer om å ta kjernekraft i bruk fra 2033.

Polen har EUs største reserver av kull som er anslått til 14 milliarder tonn. Kullet brukes både til kraft- og varmeproduksjon. I 2016 var produksjonen elektrisk energi basert på kull 133 TWh, av en samlet produksjon på 167 TWh. Dette utgjorde 80 prosent, men så sent som i 2008 kom 92 prosent av produsert elektrisitet fra kullkraftverk. Øvrig kraftproduksjon i 2016 var 8 TWh i gasskraftverk, 13 TWh i vindkraftverk og 8 TWh basert på bioenergi som var blandet inn i brenselet til kullkraftverk. Sluttforbruket per innbygger var 3 500 kWh som er blant de laveste i Europa.

Forbruket ventes å øke med over 50 prosent innen 2030. Samtidig må Polen følge opp de klimamål som EU har satt. Det polske kabinettet bestemte derfor i 2005 at det ville gå inn for å spre energibruken på flere energibærere og å redusere utslippet av CO 2 og svovel. Kjernekraft skal spille en viktig rolle og i de første planene ble det lagt opp til at 15 prosent av landets kraftproduksjon i 2030 vil være kjernekraft, og redusere kullkraftens andel til 60 prosent.

Kjernekraftutbygging

Bruk av kjernekraft er ingen ny problemstilling i Polen. Allerede i 1980-årene var fire 440 MWe russiske reaktorer (VVER-440) under bygging i Zarnowiec, men dette oppdraget ble kansellert i 1990. Bakgrunnen for at arbeidet ble stanset var en sterk motstand i opinionen etter katastrofen i Tsjernobyl.

I 2007 sluttet Polen seg til samarbeidet mellom Litauen, Latvia og Estland om å bygge et nytt kjernekraftverk i Litauen. Dette kraftverket skal erstatte Ignalina kraftverk som ble endelig nedlagt i 2009 etter pålegg fra EU (se omtale i Kjernekraft i Litauen).

Det statlige polske kraftselskapet PGE, Polska Grupa Energetyczna SA, kunngjorde i januar 2009 at det planlegger å bygge to kjernekraftverk, hver med en kapasitet på 3 000 MW e. Plasseringen vil antagelig bli ved det kansellerte kraftverket i Zarnowiec som fremdeles er et egnet anleggssted for oppføring av en ny reaktor. Zarnowiec ligger i innlandet ved en innsjø. Alternativt vurderes Choczewo i Pomerania til å være et egnet sted. Her kan kraftverket ligge ved kysten mot Østersjøen.

Valg av reaktortype er ennå ikke gjort. PGE har hatt kontakt med Areva (EPR), GE Hitachi (ABWR), og Westinghouse (AP1000), men foreløpig synes ikke russisk teknologi å være under overveielse. Valg av reaktor vil bli tatt etter en anbudskonkurranse. I 2019 la det polske energidepartementet frem en konkret plan om å bygge seks nye 1000 MWe kjernereaktorer, hvorav den første skal komme i drift fra 2033.

En utbygging av kjernekraften har nå bred støtte i befolkningen. En opinionsundersøkelse gjennomført i 2006 viste at 60 prosent støtter en utbygging av kjernekraftverk for å redusere landets avhengighet av naturgass og for å redusere utslippet av CO2. Det er også en betydelig støtte på lokalt nivå hvor 48 prosent ga uttrykk for at de gjerne ser et kjernekraftverk oppført i deres nærområde. En undersøkelse i september 2009 viste at 70 prosent av befolkningen ville se positivt på å ha et kjernekraftverk mindre enn 100 km fra deres hjem. Dette står i kontrast til de fleste andre land der fenomenet NIMBY (Not In My BackYard) ofte blokkerer for utbygging av kjernekraft.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg