Polen har ingen kjernekraftverk i drift, men tar nå sikte på å redusere sin avhengighet av egenprodusert kull og importert naturgass ved å spre seg på flere energikilder. Bruk av kjerneenergi er ett av alternativene.

Polen har EUs største reserver av kull som er anslått til 14 milliarder tonn. Kullet brukes både til kraft- og varmeproduksjon. I 2013 ble det produsert 140 TWh elektrisk energi av en samlet produksjon på 164 TWh. Dette utgjorde 85 prosent, men så sent som i 2008 kom 92 prosent av produsert elektrisitet fra kullkraftverk. Øvrig kraftproduksjon i 2013 var 5,1 TWh i gasskraftverk, 6 TWh i vindkraftverk og 8,7 TWh var basert på bioenergi som var blandet inn i brenselet til kullkraftverk. Forbruket per innbygger var 3 200 kWh som er blant de laveste i Europa.

Forbruket ventes å øke med over 50 prosent innen 2030. Samtidig må Polen følge opp de klimamål som EU har satt. Det polske kabinettet bestemte derfor i 2005 at det ville gå inn for å spre energibruken på flere energibærere og å redusere utslippet av CO2 og svovel. Landet bør derfor innføre kjernekraft så snart som mulig etter 2020. Innen 2030 skal 15 prosent av en prognostisert produksjonskapasitet på 52 GWe dekkes med kjernekraft. Andelen kullkraft vil da falle til 60 prosent.

Bruk av kjernekraft er ingen ny problemstilling i Polen. Allerede i 1980-årene var fire 440 MWe russiske reaktorer (VVER-440) under bygging i Zarnowiec, men dette oppdraget ble kansellert i 1990. Bakgrunnen for at arbeidet ble stanset var en sterk motstand i opinionen etter katastrofen i Tsjernobyl.

I 2007 sluttet Polen seg til samarbeidet mellom Litauen, Latvia og Estland om å bygge et nytt kjernekraftverk i Litauen. Dette kraftverket skal erstatte Ignalina kraftverk som ble endelig nedlagt i 2009 etter pålegg fra EU (se omtale i Kjernekraft i Litauen).

Det statlige polske kraftselskapet PGE, Polska Grupa Energetyczna SA, kunngjorde i januar 2009 at det planlegger å bygge to kjernekraftverk, hver med en kapasitet på 3 000 MWe. Plasseringen vil antagelig bli ved det kansellerte kraftverket i Zarnowiec som fremdeles er et egnet anleggssted for oppføring av en ny reaktor. Zarnowiec ligger i innlandet ved en innsjø. Alternativt vurderes Choczewo i Pomerania til å være et egnet sted. Her kan kraftverket ligge ved kysten mot Østersjøen.

Valg av reaktortype er ennå ikke gjort. PGE har hatt kontakt med Areva (EPR), GE Hitachi (ABWR), og Westinghouse (AP1000), men foreløpig synes ikke russisk teknologi å være under overveielse. Valg av reaktor vil bli tatt etter en anbudskonkurranse. En endelig avgjørelse, både når det gjelder valg av reaktor og anleggssted, ventes å bli tatt innen 2018 med påfølgende byggestart i 2020.

En utbygging av kjernekraften har nå bred støtte i befolkningen. En opinionsundersøkelse gjennomført i 2006 viste at 60 prosent støtter en utbygging av kjernekraftverk for å redusere landets avhengighet av naturgass og for å redusere utslippet av CO2. Det er også en betydelig støtte på lokalt nivå hvor 48 prosent ga uttrykk for at de gjerne ser et kjernekraftverk oppført i deres nærområde. En undersøkelse i september 2009 viste at 70 prosent av befolkningen ville se positivt på å ha et kjernekraftverk mindre enn 100 km fra deres hjem. Dette står i kontrast til de fleste andre land der fenomenet NIMBY (Not In My BackYard) ofte blokkerer for utbygging av kjernekraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.