Kjernekraft i Jordan

Jordan har ingen produksjon av kjernekraft, og nesten all bruk av energi er basert på import. Landet hadde konkrete planer om å føre opp to 1000 MWe kjernereaktorer, men i 2018 ble planene endret og istedenfor har landet valgt å satse på bruk av små modulære reaktorer.

Energiforsyningen i Jordan

Jordan har få egne energikilder og må importere mer enn 95 prosent av landets energibehov. Dette utgjør nærmere en femtedel av bruttonasjonalproduktet. I 2015 var produksjonen av elektrisk energi 19 TWh. 53 prosent (10 TWh) av elektrisitetsproduksjonen var basert på bruk av tungolje og 47 prosent (9 TWh) kom fra naturgass. Produksjonskapasiteten er på 2 400 MWe. Tidligere var gass den viktigste bidragsyteren til landets elektrisitetsproduksjon, men importen av naturgass fra Egypt er nå underlagt sterke begrensninger.

Regnet per innbygger er forbruket av elektrisk energi rundt 1 800 kWh per år. Energiforbruket er økende og myndighetene legger til grunn at innen 2030 må produksjonskapasiteten øke med 6 800 MW.

Landet har også et underskudd på ferskvann og er avhengig av å pumpe opp fossilt vann fra Disi akvifer, som ligger under ørkenen i den sørlige delen av landet. Akviferen strekker seg over grensen til Saudi-Arabia der den går under navnet Saq akvifer. Da dette vannet inneholder radionuklider, må imidlertid bruken av dette vannet begrenses.

Bruk av kjerneenergi

I 2007 ble det foretatt en lovendring og opprettet et eget utvalg som skulle utvikle en strategi for å ta i bruk kjernekraft. Initiativet ble fulgt opp med å etablere de statlige myndighetsorganene Jordan Atomic Energy Commission (JAEC) og Jordan Nuclear Regulatory Commission (JNRC). De første planene som ble lagt frem gikk ut på at 30 prosent av elektrisitetsproduksjonen skulle baseres på bruk av kjerneenergi innen 2030. Strategien omfattet også utnyttelse av nasjonale uranressurser og avsalting. Uranressursene som kan utvinnes er i størrelsesorden 200 000 tonn U.

I 2008 ble planene konkretisert til å bygge et kjernekraftverk ved Akababukta. Her ligger landets eneste, 30 km lange kyststripe. Fordelen ved å legge kraftverket ved kysten er lett tilgang på store mengder kjølevann. Dessuten ble det lagt opp til at 40 prosent av kraftverkets kapasitet skulle brukes til avsalting av havvann. Det viste seg imidlertid at området er utsatt for jordskjelv. I tillegg var nærheten til Israel og Egypt et problem. Stedsvalget ble derfor forkastet og man konsentrerte seg i stedet om Al Amra i Majdal-området i Al Mafraq provins, som ligger rundt 70 km fra Amman. Siden tilgang på ferskvann er et problem i Jordan vil en her benytte en nyutviklet teknikk som gjør det mulig å bruke behandlet kloakkvann til kjøling.

Etter en anbudskonkurranse undertegnet JAEC en utviklingsavtale med Rosatom om å bygge to VVER-1000/392 reaktorer som skulle leveres av Atomstroyexport. Avtalen ble inngått i 2014 og det var meningen å inngå en byggekontrakt innen to år.

I juni 2018 kunngjorde Jordan at de ville vrake denne avtalen, med henvisning til at kostnadene ble for høye. I stedet skal JAEC undersøke mulighetene for å ta i bruk de nye små modulære reaktorer som nå er under utvikling. I den forbindelse er det innledet forhandlinger med det kinesiske selskapet CNNC med tanke på å ta i bruk Kinas nye HTR-PM-reaktor som er en gasskjølt høytemperaturreaktor av typen pebble bed. Det tas sikte på at reaktoren kan komme i drift i 2025.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg