Kjernekraft i Italia

Mesteparten av ansvaret for landets kraftproduksjon er lagt til Italias multinasjonale kraftselskap Enel.

Produksjonen av elektrisk energi i Italia er i hovedsak (om lag 60 prosent) basert på fossile energikilder. Årsproduksjonen i 2018 var 290 terawattimer (TWh). Dette måtte suppleres med en netto import på hele 44 TWh, i hovedsak fra Frankrike og Sveits. Landet regnes som verdens nest største nettoimportør av elektrisk energi. Elektrisitetsforbruket per innbygger ligger på cirka 4 800 kWh.

Samlet installert ytelse i 2019 var 116 gigawatt (GWₑ). Nesten all økning i produksjonskapasiteten har siden 1990 kommet fra kombikraftverk, som gjør at gasskraft nå utgjør nesten 40 prosent av landets kraftproduksjon. De siste årene er ny kapasitet også supplert med solkraft og vindkraft, som i 2018 bidro med 14 prosent av landets kraftproduksjon. Andre fornybare energikilder er vannkraft, bioenergi og geotermisk energi. Til sammen var 41 prosent av landets kraftproduksjon basert på fornybar energi. Selv om Italia har avviklet egen produksjon av kjernekraft var kraftmiksen i importert kraft dominert av kjernekraft.

Italia var i sin tid en pioner i arbeidet med å utnytte kjerneenergien til sivile formål. Oppføringen av den første kommersielle kjernereaktoren startet i 1958 ved Latina. Reaktoren var en britisk, gasskjølt magnoxreaktor som ble etterfulgt året etter av en kokvannsreaktor ved Garigliano. Denne reaktoren var for øvrig General Electrics første av sitt slag. I 1961 startet arbeidet med å føre opp en trykkvannsreaktor fra Westinghouse. Kraftverket ligger ved Trino Vercellese, men er også kjent som Enrico Fermi kjernekraftverk.

Omfattende planer for videre utbygging av kjernekraften ble utarbeidet i 1966. Det siste kjernekraftverket som ble ferdigstilt var ved Caorso nær byen Piacenza i Emilia-Romagna region. Kraftverket kom i drift i 1978.

Italia har også tatt initiativ for å utvikle sine egne reaktorer, blant annet en versjon av Candu-reaktoren der tungtvann skulle brukes som moderator, men med lettvann som kjølemiddel. Arbeidet med å bygge en 40 MWₑ prototyp ved Latina-anlegget ble påbegynt, men grunnet tekniske problemer ble reaktoren aldri fullført. Italia var også en partner i arbeidet med på å utvikle en ny formeringsreaktor (Superphenix) i samarbeid med Frankrike og Tyskland.

Til tross for en voksende politisk motstand mot kjernekraft i 1970-årene støttet regjeringen en fortsatt utvikling av kjernekraftindustrien. Så sent som i 1986 ble en energiplan, som la opp til videre utbygging av kjernekraft, godkjent i parlamentet, men ulykken ved Tsjernobyl satte igjen kjernekraftens fremtid på dagsordenen. En folkeavstemning i november 1987 satte et endelig punktum for disse planene. I tillegg bestemte regjeringen seg for å fase ut at alle eksisterende anlegg. Garigliano kjernekraftverk var allerede stengt i henhold til en tidligere beslutning. Arbeidet med et nytt kraftverk, Montalto di Castro kjernekraftverk, ble også stanset.

Beslutningen førte til store økonomiske konsekvenser og økt avhengighet av importert olje og gass, i tillegg til høye priser på elektrisitet. I 2008 var gjennomsnittlig pris for husholdninger 20,9 eurocent/kWh (180 øre/kWh) som er over 9 eurocent høyere enn i Frankrike.

For å redusere avhengigheten av importert olje og gass tok den italienske regjeringen i 2008 på ny et initiativ for å legge til rette for en utbygging av kjernekraften. Planen, som ble lagt frem i 2009, la opp til at 25 prosent av produsert kraft i 2030 skulle være basert på kjerneenergi. Etter Fukushima-ulykken i 2011 ble det igjen holdt en folkeavstemning om kjernekraftens fremtid i Italia. Et overveldende flertall gikk imot å gjeninnføre kjernekraften hvorved alle regjeringens planer ble forkastet.

I kjølvannet av Ukraina-krigen og den påfølgende energikrisen som rammet Italia, så vel som Europa for øvrig, ble landet tvunget til å tenke nytt om sin kraftmiks. I juli 2021 viste en meningsmåling at over halvparten av de som ble spurt ikke ville utelukke fremtidig bruk av kjernekraft. I juli 2022 ble kjernekraft merket som grønn av EU-kommisjonen, og i mai 2023 godkjente det italienske parlamentet et forslag om å oppfordre regjeringen til å vurdere å innlemme kjernekraft i landets kraftmiks.

• kjernekraft
• kjernekraft i verden
• økonomi og næringsliv i Italia