Kjennetegn for biler, gjerne kalt bilskilter eller nummerskilter, har fastsatt størrelse og form. Skiltet følger kjøretøyet.

Statens vegvesens trafikkstasjoner og enkelte bilforhandlere utleverer kjennemerker gjennom et elektronisk system. I Norge kan man ikke velge siffer eller bokstaver selv. Man kan heller ikke velge størrelse på skiltet, siden det er fastsatte størrelser for de ulike kjøretøyene.

  • De vanlige skiltene har svarte bokstaver og tall på hvit bunn.
  • Prøveskilt kan være røde med hvite tall og bokstaver (overlates bilforhandlere på årsbasis) eller selvklebende røde med svarte tall og bokstaver og påført dato (lånes ut av trafikkstasjonene).
  • Militære skilt er gule med svarte tall. Skilt for diplomatiet er blå med bokstavene CD og et femsifret tall i gult, de to første tall angir ambassaden.
  • Varebiler i klasse 2 (totalvekt over 2200 kg) registrert etter 1986 har grønne skilt med svarte bokstaver.
  • Kjøretøyer som kun brukes utenfor offentlig vei, kan ha svarte skilt med gule tegn.

Nummerskiltet har to bokstaver. Bokstavene angir hvor kjøretøyet første gang ble registrert.

Biler har fem sifre. Skiltet på andre motorkjøretøyer (og tilhengere) har fire sifre. Prøveskiltet har to eller tre sifre.

Bilen skal ha et skilt foran og et bak, og det bakre skal være belyst under kjøring etter mørkets frembrudd.

For kjøring i utlandet må kjøretøyet også ha nasjonalitetsskilt, et hvitt ovalt skilt med svart skrift.

Om kjennemerket er tapt eller stjålet må det meldes hos Politiet som attesterer tapsmeldingen. Deretter tar man med tapsmelding og vognkort del 2 til en trafikkstasjon hvor man kjøper nytt kjennemerke. Man får ikke de samme sifrene på det nye skiltet.

Når du får nytt skilt kan det være du må melde fra til noen. Det kan være et bomselskap hvor du har registrert bombrikke eller nettbanken hvor du har avtalefaktura for årsavgiften.

Skadet kjennemerke skal innleveres til trafikkstasjon for utskifting. Man får da et skilt med de samme sifrene. Det kan ta noen dager å få nytt skilt.

Før 1. april 1971 hadde hvert fylke sin egen kjenningsbokstav foran nummeret (Oslo brukte fra 1958 seks sifre uten bokstav foran).

Fra 1993 til 1. mai 2012 var det i tillegg til kjennetegnet obligatorisk med en oblat som kvittering for blant annet betalt årsavgift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. august 2015 skrev Hans Cappelen

Det bør framgå av artikkelen at kjennetegn er et overordnet begrep for veldig mye mer enn bilskilt.

1. oktober 2015 svarte Guro Djupvik

Nå har jeg presisert. Takk for innspill!

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.