Kjell Inge Røkke

Kjell Inge Røkke slet med dysleksi og forlot skolen allerede som 16-åring. Han startet yrkeslivet som mannskap på en fisketråler og dro senere til Seattle for å drive fiske utenfor Alaska.

Det var som fiskebåtreder i USA at Røkke hadde sine første suksesser som investor. Etter tre år i Seattle kjøpte Røkke i 1982 sin første tråler på 69 fot. Røkke opplevde de første årene både suksess og nedturer. Han kjøpte i tur og orden flere og større fartøy, med fabrikktråleren Golden Alaska som den mest kjente. I en periode på 1980-tallet opererte han i havområdene mellom Alaska og Chile, i nært samarbeid med blant andre Austevollbrødrene Ole Rasmus og Helge Møgster. På tampen av USA-oppholdet samlet han virksomheten i sitt nye selskap American Seafoods som med flere fiskefartøyer satset på det lønnsomme pollock-fisket på den amerikanske vestkysten.

Tidlig på 1990-tallet vendte han tilbake til Norge med rundt to milliarder kroner i oppsparte midler. På kort tid gjorde han seg bemerket som en dristig og risikovillig, men dyktig industribygger. I denne fasen innledet han et nært forretningssamarbeid med barndomsvennen Bjørn Rune Gjelsten, som både var utdannet siviløkonom og mer strukturert og analytisk enn den impulsive gambleren Røkke. De første årene satset de to kompanjongene, med base i Oslo, tungt på eiendomsinvesteringer og handel, blant annet i sportsutstyr, før de etter hvert ble mer interessert i verftsindustrien.

Det var på denne tiden, i 1993, de bestemte seg for å gi en hjelpende hånd til Molde Fotballklubb. De gikk begge inn som dominerende eiere og finansierte nytt stadion, populært kalt «Røkke-løkka». I årenes løp har de dessuten ytet flere hundre millioner kroner i direkte støtte til klubben. Fra 1997 til 2001 var de også eiere av den engelske fotballklubben Wimbledon, som de kjøpte for 350 millioner kroner.

Gjelsten og Røkke har også en felles lidenskap for fart, ettersom de begge har deltatt i VM i offshore båtrace.

Konglomeratet av investeringer og ulike forretningsforetak ble i 1994 samlet i holdingselskapet Resource Group International (RGI) med Røkke som hovedeier. Omtrent samtidig gikk han i gang med systematisk oppkjøp av aksjer i Aker, som hadde utspring i det tidligere tradisjonsrike verftet, men som for lengst var blitt en tung aktør i olje- og gassindustrien. Etter kort tid hadde Røkke hånd om 40 prosent av Aker-aksjene. I 1997 fusjonerte RGI med Aker, og dermed fremsto industrigiganten Aker RGI.

Parallelt med industrisatsingen holdt han fremdeles fast ved sin opprinnelige yrkesvei. Røkke glemte ikke at han hadde startet som fisker. I Norway Seafoods, som han etablerte i 1994 etter hjemkomsten til Norge, inngikk både American Seafoods og Frionor. Med Norway Seafoods hadde Røkke store ambisjoner. Selskapet skulle være et fullt integrert fiskerikonsern som omfattet så vel fiskefartøyer som mottaksapparat, foredlingsanlegg og salgsledd. Selskapet skiftet i 2005 navn til Aker Seafood ASA og til Havfisk ASA i 2013. Da han i 2016 tok den strategiske beslutningen å selge seg ut av fiskerisektoren, var konsernet et av Europas største i sitt slag.

Selv om fiskerisektoren var viktig for Røkke i denne lange perioden, var det likevel gass- og oljesektoren som var det dominerende satsingsområdet. Etter at Røkke skaffet seg full kontroll over Aker-konsernet og bygde opp en lang rekke underselskaper, steg interessen tilsvarende med sikte på å få hånd om Kværner som var havnet i et økonomisk uføre. På samme måte som han i 1996 ble største aksjonær i Aker, gikk han målbevisst inn for å bli majoritetseier i Kværner i 2001. Det var gjennom Aker RGI-selskapet Aker Maritime at oppkjøpet av aksjer foregikk. Det ble tidlig klart at Røkke hadde visjoner om en sammensmelting av Aker og Kværner som dermed ville bli en industriell gigant i offshorenæringen.

Det skjedde ikke uten kamp og høylytt motstand, særlig fra Kværners ledelse og styre. De noterte seg samtidig at også den russiske forretningsmagnaten Mikhail Khodorkovskij gjennom oljeselskapet Yukos var ute etter Kværner-aksjene. Han trakk seg imidlertid før maktkampen var avgjort. På den avgjørende generalforsamlingen i 2001 ble Røkkes fremstøt avvist, men nederlaget var kortvarig, for året etter fikk han full kontroll over selskapet som i mellomtiden hadde vært i store økonomiske vanskeligheter. Dermed var veien klar for Røkkes store prosjekt – konsernet Aker Kværner.

Raidet mot Kværner hadde imidlertid en ubehagelig bismak. I prosessen underveis hadde Røkke knyttet til seg tidligere statsråd Tore Tønne som rådgiver og betalt ham 1,5 millioner kroner i honorar. Dette skjedde samtidig som Tønne hevet etterlønn som avgått helseminister, noe som var lovstridig. Den tidligere statsråden ble tiltalt for «uaktsomt bedrageri». Den offentlige oppmerksomheten og kritikken som oppsto, er knyttet til Tore Tønnes selvmord høsten 2002.

Et høydepunkt i Røkkes mangslungne forretningsvirksomhet kom i 2004, da han restrukturerte sine eierinteresser og ulike selskaper i investeringsselskapet Aker ASA. Gjennom selskapet TRG Holding er han hovedaksjonær i Aker ASA.

Blant pilarene i Aker ASA er Aker Solutions og Aker BP som er et lete- og produksjonsselskap på norsk sokkel, med blant annet en eierandel på over 11 prosent på Johan Sverdrup-feltet. Andre selskaper er Aker BioMarine, Aker Horizons AS (som satser på grønn energi), Aker Energy og Ocean Yield ASA. Aker ASA har senere gjennomgått flere endringer. I 2007 gikk staten inn som stor eier i Aker Kværner, som fra 2008 har båret navnet Aker Solutions.

Røkke har flere ganger i disse årene vært i åpen konflikt med politiske myndigheter. En av de mest dramatiske foregikk våren 2009 da Aker Solutions kjøpte store aksjeposter i fire av selskapene i Aker ASA for en pris mange mente var uforholdsmessig høy. Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad var opprørt og krevde aksjesalget annullert eller behandlet på ny generalforsamling i Aker Solutions. Statsminister Jens Stoltenberg sto fram og støttet statsrådens krav. Røkke og hans nærmeste støttespillere innså motvillig at de måtte revurdere prisen på aksjene.

I 2005 ble Røkke dømt til fire måneders fengselsstraff av Oslo tingrett – av dem 30 dager ubetinget – for bestikkelser og falsk forklaring i forbindelse med at han hadde forsøkt å skaffe seg båtførersertifikat på falsk grunnlag. To år senere sonet han straffen i Hof fengsel.

Røkkes strategi for å spille på flere strenger førte i 2017 til at han knyttet til seg daværende leder i WWF Norge, Nina Jensen. Røkke ansatte Jensen som leder for forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean for å kartlegge forurensningsproblemer i havet. I tillegg ble hun sentral i arbeidet med å reise en skyskraper med det prangende navnet «World Ocean Headquarter» (verdenshavenes hovedkvarter).

• havfiske
• investor
• Aker ASA