Kjølen er fra gammelt av et stedsnavn på høydedrag og myrstrekninger som danner en naturlig grense mellom Norge og Sverige.
Allerede i Johan Fritzners Ordbog over det gamle norske Sprog (1883–1896) finner man denne utførlige definisjonen: «Fjeldstrækning, Fjeldryg som adskiller to Vasdrag eller Bygder».
Navnet er bestemt form av norrønt kjǫlr, ʻbåtkjøl ʼ, og det forekommer også som gårdsnavn, for eksempel i Rokke sokn i Halden (tidligere Berg kommune) i Østfold. Som etterledd finnes -kjølen i en rekke navn, særlig i grensetraktene mot Sverige, Finnskogen i Hedmark. I Trøndelag er det flere naturnavn med etterleddet -kjølen, som Hemnkjølen mellom Orkdal og Hemne.
Gårdsnavnet Kili i Dovre kommune, Oppland, går tilbake på norrøn dativ entall av det samme ordet.
Etter alminnelig oppfatning har den overførte bruken av norrønt kjǫlr, ʻbåtkjølʼ, som terrengnemne sin grunn i assosiasjon med en omvendt båt. Det er naturlig at dette bildet på en langstrakt hvelving kunne bli brukt om en skillende bergrygg. Tanken på en skillende, høy formasjon som skråner ned til begge sider, kunne så videreføres til vide, flatere og mindre høye lokaliteter, så lenge disse hevet seg over lavere strøk på begge sider.
Kommentarer (2)
skrev Karl Robin Vidén
svarte Tom Schmidt
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.