Kitty Bugge av Ukjent fotograf. CC BY 4.0

Kitty Bugge (1878–1938) var en norsk kvinnesakskvinne og fagforeningsleder. Bugge var telegraffullmektig og en av stifterne av Kvindelige telegraffunktionærers landsforening (KTL) i 1914. 

Kitty Bugge arbeidet ved Telegrafverket i Kristiania og ledet KTL fra starten i 1914 til 1933, med et opphold mellom 1919 og 1921. Bugge satt også i styret for Statstjenestemannsforbundet (STAFO) fra det ble stiftet i 1923 til 1930. I 1935−1936 var hun leder for Norsk Kvinnesaksforening.  

Bugge ble født i Kristiania (Oslo). Hun var søster til Anna Bugge-Wicksell. Foreldrene var telegrafinspektør Jens Ulrik Ferdinand Bugge (1838–1906) og Anna Hermine Bugge (1840–1922).

Kitty Bugge begynte i Kristiania Rikstelefon i 1896. Telegrafverket ansatte kvinner allerede fra 1857 av, og dette ble raskt en ettertraktet mulighet til å skaffe seg et yrke.

Yrkesopplæringen ble gitt internt av personalet. Da Bugge begynte, besto dette av et tre måneders kurs for både kvinner og menn hvor kursinnholdet var det samme, men kjønnene ble undervist hver for seg. I årene som fulgte, ble kvinner stadig mer diskriminert. Menn fikk lengre utdanning, bedre stillinger og betydelig høyere lønn. Særlig utsatt var kvinner i stillinger som reserveassistenter. De hadde «bostedsbånd», som innebar at de ikke kunne flytte fra den stasjonen der de først ble ansatt. Da kunne de ikke konkurrere om bedre stillinger på andre stasjoner eller gå på kurs for å videreutdanne seg. Lønnen var også så lav at de fleste måtte bo hos foreldrene.

Mannlige telegrafister hadde dannet Telegrafmennenes landsforening i 1909, hvor kvinner ikke kunne bli medlemmer. I stedet begynte de å organisere seg lokalt, først i Bergen, Trondheim og Kristiania. I 1914 ble så Kvindelige telegraffunktionærers landsforening (KTL) stiftet av Kitty Bugge fra Kristiania, Dorothea Merlees fra Bergen og Elisa Berg fra Trondheim. Her var også kvinnelige rikstelefonister med. Først i 1923 ble lokaltelefonistene tatt inn i organisasjonen. 

KTL hadde likestilling som mål og var nært knyttet til kvinnesaksbevegelsen. Foreningen var medlem i Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), hvor Kitty Bugge hadde en rekke verv. Bugge skrev også i tidsskriftet Nylænde og søkte støtte til KTLs politikk fra kvinnesaksforeninger på ulike steder i landet.

Viktige saker var å få opp kvinners lønn, avskaffe bostedsbåndet og innføre samme fagutdanning og samme muligheter til overordnede stillinger for kvinner og menn. I Bugges ledertid arbeidet foreningen også for gifte kvinners arbeidsrett og kvinners rett til nattarbeid, begge deler omstridte spørsmål både i fagbevegelsen og kvinnebevegelsen.

I 1933 ble KTL omstrukturert og navnet forandret til KTTL, Kvinnelige telegraf- og telefonfunksjonærers forening. Foreningen ble i 1988 åpnet for begge kjønn og skiftet navn til Kommunikasjons- og Teletilsattes Landsforbund. I dag er den en del av fagorganisasjonen Negotia

Fra 1920 var Bugge styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening (NKF). Som sekretær foreslo hun i 1924 at NKF skulle legges om til en lukket klubb hvor medlemmene ble votert inn. Dette ble vedtatt.

Midt i 1930-årene fikk kvinnesaken så et nytt oppsving. En gruppe kvinnesaksforkjempere med Margarete Bonnevie i spissen ønsket nå å overta NKF og gjøre den til en åpen og pågående organisasjon. I 1936 stilte Bonnevie til valg som leder. Motkandidaten var Kitty Bugge, som var blitt leder året før. Bonnevie vant med 25 mot 24 stemmer. Kitty Bugge trakk seg ut av foreningen.

Kitty Bugge døde i 1938. Under KTTLs landsmøte i 1982 ble det opprettet et utdanningsfond i hennes navn, kalt Kitty Bugges fond.

  • Bugge, Kitty: Kvinder i Telegrafvæsenet 1914–1924. I Fredrikke Mørck (red.): Norske Kvinder. En kort oversikt over deres stilling og livsvilkaar i tiaaret 1914–1924. Oslo, Berg og Høgh 1925, s. 82−86.
  • Hagemann, Gro: Kjønn og industrialisering. ISBN 82-00-21935-6
  • Lønnå, Elisabeth: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforening fra 1913. ISBN 82-05-24495-2
  • Kommunikasjons- og Teletilsattes Landsforbund: Med KTTL gjennom 75 år. Et streiftog gjennom landsforbundets arbeid 1914−1989. Grytting, Oslo 1989.
  • Telegraf Tidende nr. 11 1938, s. 110 1940 og s. 54–57 1948

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.