Kirsti Paltto er en samisk forfatter som ble født i Utsjoki i Finland i 1947. Hun er utdannet lærer og debuterte i 1971 med novellesamlinga Soagŋu ("Frierferd"). Dette er den første boka på samisk skrevet av en kvinne. Novellene er inspirert av samisk muntlig fortellertradisjon. Paltto ble også valgt til første leder av Sámi Girječálliid Searvi/Samisk Forfatterforening, da foreninga ble stiftet i 1979. Samme år ga hun også ut Riđđunjárga, den første diktsamlinga skrevet på samisk av en samisk kvinne. Hennes andre diktsamling kom ut i 1985, Beaivváža bajásdánsun. Flere av Palttos noveller er publisert i ulike antologier, både på samisk og norsk.

I alt har Paltto gitt ut over 20 bøker innen forskjellige sjangere, og er en av de samiske forfatterne med flest utgivelser. Hun har i tillegg i tillegg skrevet en rekke skuespill og stykker for radio. Hennes første teaterstykke var Liemma Anne, som ble vist på Roavvenjárga (Rovanniemi) teater fra 1976–1977. Hun er aller mest kjent som prosaist og er den samiske forfatteren som har utgitt flest novellesamlinger. I tillegg til debutboka er Guovtteoaivvat nisu (1989) en av de mest kjente utgivelsene hennes. Novellene i boka tematiserer samiske kvinners situasjon, med vekt på de mer mørke sidene av livet.

I 1986 ble hun nominert til den prestisjetunge Finlandiaprisen for Voijaa minun poroni, den finske oversettelsen av romanen Guhtoset dearvan min bohccot, som kom ut på samisk i 1987. Boka er også oversatt til tysk. Den er første del av en trilogi som handler om folket som bor ved vannet Riebanjávri i Nord-Finland. Handlinga foregår fra tida før 2. verdenskrig og i tiden etter krigen. Bok nummer to, Guržo luottat, kom ut i 1991 og tredje bok kom ut i 2007, med tittelen Násttit muohtagierragis. I siste bok får leseren vite hvordan det går med det lille samfunnet når motoren og pengeøkonomien blir en del av deres hverdag.

I 1977 fikk hun Lappi lens kunstpris og i 1997 ble hun tildelt det finske Sametingets kulturpis, en pris Paltto setter svært høyt. I 2001 ble hun nominert til Nordisk Råds litteraturpris og fikk i 2002 Samerådets litteraturpris for novellesamlinga Suoláduvvan. Den norske tittelen er Stjålet, oversatt av Ellen Anna Gaup, Mikkel A. Gaup og Laila Stien. Kirsti Paltto ble i 2010 den første samiske kvinnelige forfatter som fikk den finske stats kunstnerpensjon. Dette er spesielt da kunstnerpensjon vanligvis ikke blir gitt til noen under 60 år.  

Palttos siste roman kom ut i 2014. Det er en kriminalroman med tittelen Gávdnui guhkkin váris. Áron Ruigi, bygda Silbaoaivis rikeste mann, blir funnet død langt inne på vidda. Han er "hentet" til den fattige bygda slik at kommunen skal få større skatteinntekter. Handlinga utspiller seg i tida før Áron Ruigi flytter til bygda og et par år etter at han blir funnet død, når en forfatter prøver å finne ut hvordan Ruigi døde.

Paltto har i over 40 år skrevet på samisk, selv om det samiske lesermarkedet er lite, og at det er en utfordring å få publisitet og omtale av litteratur skrevet på samisk. Paltto holder også kurs og underviser, men sier at skrivinga er en så spennende at det noen ganger kommer tanker som hun bare må få ned på papiret. 

Kirsti Paltto har skrevet flere barne- og ungdomsbøker.  Vilges geađgi  er en roman for barn og kom ut i 1980. Den ble i 2011 oversatt til engelsk av Rauna Kuokkanen og Philip Burgess med tittelen  The white stone . Novellesamlinga Ája (2007), har tre noveller der barn er sentrale i å løse vanskelige saker. I Palttos barne- og ungdomsbøker foregår handlingen ofte i små samiske samfunn, der samisk språk og tradisjonelle næringer og utmarksliv står sterkt. Leseren finner henvisninger til den muntlig tradisjonen i Palttos bøker. Spesielt i møtet med figurer som vi kjenner fra samiske fortellinger, samtidig som handlingen som regel er tilpasset samtiden. Paltto er opptatt av at samiske barn og unge skal kunne lese bøker på samisk. Hennes siste utgivelser for barn og unge er to bøker med fortellinger,  Ale fal muital (2013) og Luohtojávrri oainnáhusat (2016).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.