Kirsten Iversdatter

I løpet av de tre dagene rettssaken hennes pågikk, fra den 29. juni til den 1. juli på Trondheim lagting, er det grunn til å tro at pinefulle utenomrettslige forhør fant sted på nattestid. Regnskapene dokumenterer for «strikker og liner hvor med hun ble pint». En rekke høytstående myndighetspersoner var innkalt av amtmannen for å være delaktig i forhøret av Kirsten. Det vitner om at saken ble tatt på ytterste alvor. Fra Trondheim by stilte amtmann Vind, sakfører Hans Lauritsen, byfogd Peder Pedersøn, underfogd Jacob Jonsen og sogneprest i domkirken (og biskopens nestkommanderende) Søren Hansen. Fra Gauldalen stilte sorenskriver Peder Leth, fogd Jens Pedersøn Randulf, bondelensmennene Håkon Mo og Ole Folstad og Størens kapellan Peder Jørgensen Schieldrop. Forhørene resulterte i at Kirsten sto fram med stadig fyldigere tilståelser på lagtingstuen ettersom rettssaken skred frem.

Hennes bekjennelser inneholdt forbausende nok ikke uttalelser om konkret skadeverk som var vanlig i trolldomssaker. Det skyldes nok at den lærde forsamling som forhørte henne var mer opptatt av hennes kontakt med djevelen og det åndelige bruddet med Gud, enn av konkrete ulykker hennes trolldom skulle ha forårsaket. Hennes tilståelser dreide seg utelukkende om samrøre med Satan. Hun navnga andre medskyldige.

Kirsten bekjente at hun hadde forsvoret sin dåp og kristendom og hadde vært i djevelens vold i 15 år. Hun anga blant annet at Inger Rognessens sønn Olaf i Støren skulle ha besøkt helvete tre ganger. Inger ved Bybroen hadde på mystisk vis flere ganger fløyet sammen med henne gjennom luften. Inger kunne dessuten både hvit magi og skadetrolldom. En annen som het Guri Tømmermanns skulle to ganger ha ridd til fjells for å møte den onde.

For denne typen djevelske synder kunne ikke lagmannen gjøre annet enn å dømme henne til bål og brann slik trolldomsforordningen av 1617 foreskrev. Etter rådgivning med Nidaros Domkapittel gikk presteskapet også god for dommen og at hun «bør pines ytterligere slik man alminnelig gjør med trollkoner» for å få vite mer om andre som var delaktig i samme synd. Flere av dem som ble utlagt som medskyldige av Kirsten Iversdatter måtte siden gå rettens vei for å fri seg fra hennes trolldomsbeskyldinger og for å få renvasket sitt gode navn og rykte.

Den 12.oktober ble Kirsten Iversdatter «bundet til en stige og kastet på ilden» på retterstedet Galgeberget i Ila. Det var et stort oppbud med skuelystne. Navnet «Galgeberget» har gått ut av bruk. Stedet lå noen meter opp fra nåtidens tunellutslag i Steinberget. Steinberget var den gamle innfartsåren til Trondheim fra vest via Sverresborg.

Kirsten Iversdatter ble offer for den djevletro og kristne intoleransen som var karakteristisk for 1500- og 1600-tallets statsmakt og myndighetsapparat. Kirsten var den siste henrettede trollkvinne i Trondheims len. Hennes sak har vært lite kjent og stått i skyggen av den langt mer omtalte trolldomssaken mot den trønderske bondekvinnen Lisbet Nypan (1670).

Saksopplysningene om Kirsten Iversdatters trolldomsprosess er fragmentariske. Tingboken fra bygdetinget i Støren hvor hun først ble stevnet, forhørt og dømt er tapt. I lensregnskapet er det opplysninger knyttet til utgifter ved hennes fengsling og henrettelse. Kirstens sak kjennes hovedsakelig fra summariske opplysninger i Trondheims lagtingsprotokoll fra 1671–1676. Det finnes og detaljer av opplysninger i en del injuriesaker som oppsto i etterkant av Kirstens sak.

I Kirsten Iversdatters sak nevnes det at hun hadde barn som var født i hor (utenfor ekteskap). En senere rettskilde fra 1699 avslører at barna var to døtre ved navn Karen Paulsdatter født i Orkdal i 1654 og Lisbet Paulsdatter født i Beitstad i 1672. Med tanke på aldersforskjellen på barna er det vel tvilsomt at de hadde samme far. Det sies at den yngste hadde fulgt den eldste siden hun var liten, som kan være fra det tidspunktet moren ble henrettet. Den eldste datteren hadde i 1699 en sønn på 13 år ved navn Knut Berntsen. Kirstens døtre og barnebarnet vanket sammen med en gjeng andre løse fugler da de ble innhentet av myndighetene på grunn av omstreiferi og trusler overfor lokalbefolkningen.