Kirsten Iversdatter

Faktaboks

Kirsten Iversdatter

Finn-Kirsten

Død
12. oktober 1674, Trondheim
Kirsten Iversdatter var en trøndersk samekvinne som ble beskyldt for trolldom og brent på bålet i 1674. Bildet forestiller Kirsten med forhørerne, og er en moderne kunstnerisk fremstilling av kunstner Sissel M. Bergh.
Finn-Kirsten og hennes forhørere
Av .

Artikkelstart

Kirsten Iversdatter var en trolldomsdømt samekvinne fra Trøndelag. Hun ble arrestert 18. februar 1674 på Støren, og dømt første gang på bygdetinget på Støren på våren eller forsommeren 1674 til halshugging på grunn av løsaktighet, omstreiferi og manglende kirkegang. Hun tilsto etter dommen samkvem med djevelen, og saken ble appellert som trolldomssak til lagtinget. I rettssak ved Trondheim lagting 29. juni–1. juli ble hun dømt for trolldom og fikk skjerpet straff. Den 12. oktober 1674 ble hun henrettet ved bålstraff på Galgeberget i Ila i Trondheim by.

Kirsten var den siste som ble henrettet for trolldomskriminalitet i Trondheim av de 146 trolldomssakene som utspant seg i Trondheims len i årene 1575–1700.

Bakgrunn

Kirsten Iversdatter livnærte seg ved tigging og eide ikke mer enn «de fillete klærne hun gikk med som hun også ble henrettet i». Hun blir vanligvis omtalt ved tilnavnet «Finn»-Kirsten. Hun har vært en velkjent skikkelse for bondebefolkningen i Gauldal, var av samisk herkomst og skal ha skremt bøndene med ulykke dersom hun ikke fikk det hun ba om. Det er i hvert fall slike opplysninger som kommer frem i en samtidig pågående trolldomssak samme sted mot en annen samisk tiggerkvinne ved navn Anne Aslaksdatter. Å ønske ondskap over noen var «ondsigelser», og gikk det troll i ord kunne det gå for å være en kriminell trolldomshandling. Kirsten tigget sitt brød på gårder fra Ålen i Sør-Trøndelag til Beitstad i Nord-Trøndelag. Det er langs denne strekningen hun navngir personer for å være trolldomskyndige og/eller delaktig i samrøre med djevelen. Hun oppgir flest personer fra bygder i øvre del av Gauldalen hvor det kan antas at hun var mest hjemmekjent.

Trolldomssaken

Støren i 1674 ble Kirsten dømt til halshugging på grunn av «et ondt og ugudelig levned» som besto i at hun ikke hadde oppsøkt kirken regelmessig som en god kristen. Hun straffes også på grunn av omstreiferi, og fordi hun hadde barn som var født i hor. Alt dette var alvorlige synder som retten sammenlagt fant ut måtte innebære dødsstraff. Noen befatning med trolldom har hun ikke bekjent under rettssaken på Støren.

Etter dommen, mens hun satt i Gauldalsfogdens fangenskap, fikk fogden henne til å bekjenne «at hun hadde begitt seg hen til djevelen og øvet trolldoms kunst». Dermed gikk hennes sak fra å være en kirketukts- og leiermålssak, til å bli en trolldomssak. Hennes sak ble så sendt over til lagmannen i Trondheim for at han skal avgjøre den. Lagmannen var den relativt nytilsatte og velrennomerte Peter Carstensen Drejer. Dette var første og siste gang han godkjente en dødsstraff i en trolldomssak. I løpet av sommeren ble Finn-Kirsten overført til Trondheim by og i varetekt hos amtmann Joachim Vind på Kongsgården (Erkebispegården).

Forhør på Kongsgården

I løpet av de tre dagene rettssaken hennes pågikk, fra den 29. juni til den 1. juli på Trondheim lagting, er det grunn til å tro at pinefulle utenomrettslige forhør fant sted på nattestid. Regnskapene dokumenterer for «strikker og liner hvor med hun ble pint». En rekke høytstående myndighetspersoner var innkalt av amtmannen for å være delaktig i forhøret av Kirsten. Det vitner om at saken ble tatt på ytterste alvor. Fra Trondheim by stilte amtmann Vind, sakfører Hans Lauritsen, byfogd Peder Pedersøn, underfogd Jacob Jonsen og sogneprest i domkirken (og biskopens nestkommanderende) Søren Hansen. Fra Gauldalen stilte sorenskriver Peder Leth, fogd Jens Pedersøn Randulf, bondelensmennene Håkon Mo og Ole Folstad og Størens kapellan Peder Jørgensen Schieldrop. Forhørene resulterte i at Kirsten sto fram med stadig fyldigere tilståelser på lagtingstuen ettersom rettssaken skred frem.

Tilståelsen

Hennes bekjennelser inneholdt forbausende nok ikke uttalelser om konkret skadeverk som var vanlig i trolldomssaker. Det skyldes nok at den lærde forsamling som forhørte henne var mer opptatt av hennes kontakt med djevelen og det åndelige bruddet med Gud, enn av konkrete ulykker hennes trolldom skulle ha forårsaket. Hennes tilståelser dreide seg utelukkende om samrøre med Satan. Hun navnga andre medskyldige.

Kirsten bekjente at hun hadde forsvoret sin dåp og kristendom og hadde vært i djevelens vold i 15 år. Hun anga blant annet at Inger Rognessens sønn Olaf i Støren skulle ha besøkt helvete tre ganger. Inger ved Bybroen hadde på mystisk vis flere ganger fløyet sammen med henne gjennom luften. Inger kunne dessuten både hvit magi og skadetrolldom. En annen som het Guri Tømmermanns skulle to ganger ha ridd til fjells for å møte den onde.

Dommen

For denne typen djevelske synder kunne ikke lagmannen gjøre annet enn å dømme henne til bål og brann slik trolldomsforordningen av 1617 foreskrev. Etter rådgivning med Nidaros Domkapittel gikk presteskapet også god for dommen og at hun «bør pines ytterligere slik man alminnelig gjør med trollkoner» for å få vite mer om andre som var delaktig i samme synd. Flere av dem som ble utlagt som medskyldige av Kirsten Iversdatter måtte siden gå rettens vei for å fri seg fra hennes trolldomsbeskyldinger og for å få renvasket sitt gode navn og rykte.

Henrettelsen

Den 12.oktober ble Kirsten Iversdatter «bundet til en stige og kastet på ilden» på retterstedet Galgeberget i Ila. Det var et stort oppbud med skuelystne. Navnet «Galgeberget» har gått ut av bruk. Stedet lå noen meter opp fra nåtidens tunellutslag i Steinberget. Steinberget var den gamle innfartsåren til Trondheim fra vest via Sverresborg.

Kirsten Iversdatter ble offer for den djevletro og kristne intoleransen som var karakteristisk for 1500- og 1600-tallets statsmakt og myndighetsapparat. Kirsten var den siste henrettede trollkvinne i Trondheims len. Hennes sak har vært lite kjent og stått i skyggen av den langt mer omtalte trolldomssaken mot den trønderske bondekvinnen Lisbet Nypan (1670).

Kilder til saken

Saksopplysningene om Kirsten Iversdatters trolldomsprosess er fragmentariske. Tingboken fra bygdetinget i Støren hvor hun først ble stevnet, forhørt og dømt er tapt. I lensregnskapet er det opplysninger knyttet til utgifter ved hennes fengsling og henrettelse. Kirstens sak kjennes hovedsakelig fra summariske opplysninger i Trondheims lagtingsprotokoll fra 1671–1676. Det finnes og detaljer av opplysninger i en del injuriesaker som oppsto i etterkant av Kirstens sak.

Geografisk tilhørighet og slekt

Sagntradisjonen rundt Kirsten er fortsatt sterk og levende i Soknedal i Gauldalen. Flere momenter peker mot at Soknedal kan ha vært hennes opprinnelige hjemsted. Hun kan kanskje knyttes til gården Støver i Soknedal.

Barn og barnebarn

I Kirsten Iversdatters sak nevnes det at hun hadde barn som var født i hor (utenfor ekteskap). En senere rettskilde fra 1699 avslører at barna var to døtre ved navn Karen Paulsdatter født i Orkdal i 1654 og Lisbet Paulsdatter født i Beitstad i 1672. Med tanke på aldersforskjellen på barna er det vel tvilsomt at de hadde samme far. Det sies at den yngste hadde fulgt den eldste siden hun var liten, som kan være fra det tidspunktet moren ble henrettet. Den eldste datteren hadde i 1699 en sønn på 13 år ved navn Knut Berntsen. Kirstens døtre og barnebarnet vanket sammen med en gjeng andre løse fugler da de ble innhentet av myndighetene på grunn av omstreiferi og trusler overfor lokalbefolkningen.

Kirsten Iversdatter i sakprosa og skjønnlitteratur

Kirsten Iversdatter sak var først kortfattet nevnt og noe transkribert i en artikkel av lagmann og lokalhistorikere Gunnar Brun Nissen: «Lagmann Peter Carstensen Drejer. Rettspleien ved Trondheim lagting 1671-1703». Deretter er hun kort omtalt av Hans Eyvind Næss i doktoravhandlingen: Trolldomsprosessene i Norge på 1500-1600 tallet. Den mest inngående drøfting av saken og dens mange utløpere, samt transkripsjon av relevante rettsdokumenter er gjort av Ellen Alm i Trondheims siste heksebrenning. Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten.

Kirsten har også gått inn i skjønnlitteraturen, først som hovedperson i barneboken Heksebålet av Kari Christensen (1994), siden som nøkkelfigur i den historiske spenningsromanen Trondheim 1674. Makten trives i skyggene av Svein K. Rasmussen (2018) og dernest som en av hovedpersonene i fantasyromanen Heksetriaden av Karin Bjørset Persen (2019).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alm, Ellen: Trondheims siste heksebrenning. Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten, Museumsforlaget, 2014.
  • Alm, Ellen: Trolldomsprosessenes kvantitative omfang i Trondhjems len 1575-1700: Empiriske utfordringer i møtet med original og sekundærkilder. Ph.d under arbeid.
  • Haukdal, Jens: Busetnad og folkeliv i Soknedal. Gard og grend. Bd. IV, s. 170-171, Støren, 1976
  • Nissen, Gunnar Brun: «Lagmann Peter Carstensen Drejer. Rettspleien ved Trondheim lagting 1671-1703», i Trondhjemske samlinger bd. 8, hefte 2 s.144-147, 1970.
  • Næss, Hans Eyvind: Trolldomsprosessene i Norge på 1500-1600 tallet, s. 269-270, Universitetsforlaget, 1982
  • Riksarkivet: Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 31: Dalane prosti, 1664-1666, s. 363.
  • Riksarkivet: Strinda og Selbu sorenskriveri, tingbok 1, året 1699
  • Riksarkivet: Regnskap Trondheim og Nordland stiftsamt 1662-1676. Leilendingskatt H: Gauldal 1674. (Rettssaken mot Anne Aslaksdatter)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg