Isskurte basaltsøyler (Kirkjugolf) er en attraksjon i Kirkjubæjarklaustur.

Lars Mæhlum. begrenset

handelssted på Síða i Vestur Skaftafellssýsla, Island, administrasjonssentrum i kommunen Skaftárhreppur; 120 innb. (2009). Kirkjubæjarklaustur ligger der den islandske ringvegen krysser elva Skaftá, breelv som drenerer den vestre delen av Vatnajökull. Vestover fra Kirkjubæjarklaustur strekker seg de vide lavamarkene Eldhraun, som ble dannet ved vulkanen Lakis store utbrudd sist på 1700-tallet. På østsiden av Skaftá krysser vegen den noe mindre Brunahraun. Kirken fra 1974 er viet Jón Steingrímsson, presten som under Lakis utbrudd preket så sterkt ('Ildmessen') at lavastrømmen tok en annen retning like utenfor bebyggelsen.

I følge Landnámabók holdt irske eremitter til i området da de første landnåmsmennene kom dit. Den første som ryddet jord ved Kirkjubæjarklaustur var Ketill, som fikk tilnavnet hinn fíflski ('den dumme'), fordi han hadde latt seg døpe. I 1186 reiste Torlak den hellige Torhallsson et nonnekloster under Benediktinerordenen som virket helt til reformasjonen i 1550 og har gitt stedet navn. Ruiner sees ennå. Det knytter seg mange sagn til klostersøstrene og stedsnavnene Systrastapi, Systrafoss og Systravatn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.