Kirkenes–Bjørnevatnbanen er en jernbane i Sør-Varanger i Finnmark. Jernbanen går mellom malmgruvene på Bjørnevatn og utskipingshavnen i Kirkenes. Den har en lengde på 8450 meter og sporvidde 1435 millimeter. Det var verdens nordligste jernbane inntil Obskaja–Bovanenkovobanen i Nord-Russland åpnet i 2010.
Sydvarangerbanen
Kirkenes-Bjørnevatnbanen ble bygget av gruveselskapet A/S Sydvaranger i 1910 for å transportere jernmalm fra gruvene på Bjørnevatn til utskipingshavnen i Kirkenes. Banen var fra starten planlagt med elektrisk drift, som skulle hentes fra vannkraftverkene langs den sovjetrussiske grensen i Pasvikelva, men dette ble ikke godkjent av Sovjetunionen.
I 1912 ble havnesporet elektrifisert. Under første verdenskrig ble det bestemt at også hovedlinjen skulle elektrifiseres, men som følge av krigen ble ikke dette gjennomført før i 1920. Elektrifiseringen ble gjort ved å legge en tredje, strømførende skinne i grunnen.
Under andre verdenskrig ble banen bombet og ødelagt. Ved gjenoppbygging etter krigen ble banen bygget om til tradisjonell kjøreledning over toget. Denne var i drift til 1955, da A/S Sydvaranger investerte i to nye dieseldrevne lokomotiver. Kjøreledningene ble fjernet i 1963.
Malmbanen var i drift for A/S Sydvaranger fram til konkursen i 1996. Etter gjenåpning av gruven i 2009 ble banen igjen satt i drift, og gikk fram til ny konkurs i gruva i 2015. Konkursboet ble året etter oppkjøpt, og man har igjen startet forsiktig testing av gruvedrift og transport langs jernbanen fra Bjørnevatn til Kirkenes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.