Kirgisistans utenrikspolitikk

Kirgisistan er ved sin beliggenhet og fattigdom avhengig av et godt forhold til Russland og nabolandene. President Akajev (1990–2005) prøvde på alle måter å integrere Kirgisistan i internasjonale og spesielt vestlige politiske strukturer. Som ledd i arbeidet med å utvikle forbindelsene med Vesten, for dermed å bli mindre avhengig av Russland, besøkte Akajev i 2003 Norge og andre nordiske land.

Offisielt har landet bestrebet mot å bli et «europeisk» land, mens «de små asiatiske tigere» er blitt sett som mulige forbilder og handelspartnere. President i perioden 2011–2017, Almazbek Atambayev, presenterte seg derimot som en pro-russisk politiker som ville styrke forbindelsene med Russland og Tyrkia.

Kirgiserne er nært beslektet med kasakhene, og forbindelsene med Kasakhstan er gode. Derimot er det stor skepsis overfor Usbekistan, som mistenkes for regionale hegemoni-aspirasjoner. Kirgisiske myndigheter er bekymret for at borgerkrigen i nabolandet Tadsjikistan kan spre seg til deres territorium og bidrar med en mindre kontingent til en felles fredsbevarende SUS-styrke på den tadsjikisk-afghanske grense.

Kirgisistans beslutning om å innføre egen valuta i 1993 skapte irritasjon i nabolandene og resulterte i en forbigående økonomisk blokade fra Usbekistan. Da Kasakhstan og Usbekistan opprettet et «felles økonomisk rom» i januar 1994, fikk likevel Kirgisistan lov til å delta. Kirgisistan deltar også i flere andre regionale samarbeidsprosjekter i Sentral-Asia og med andre land i det tidligere Sovjetunionen. I april 1996 inngikk Kirgisistan i et nytt integrasjonsprosjekt sammen med Russland, Kasakhstan og Hviterussland.

Terrorangrepet i USA 11. september 2001 styrket regimets stilling ovenfor omverdenen. Kirgisistan sluttet seg til «krigen mot terror» med nye sikkerhetspolitiske bånd til USA. Under den krigerske konflikten i Afghanistan har USA gjort omfattende bruk av flybasen Manas utenfor Bisjkek. I 2003 fikk Russland etablere en annen flybase i hovedstadsområdet, bare 30 kilometer fra den amerikanske. Manas var også operasjonsbase for seks norske F-16 jagere som i 2002–2003 avpatuljerte luftrommet over Afghanistan.

Et internasjonalt antiterroristsenter ble etablert i Bisjkek i 2002. Bakgrunnen for dette var frykten for militante islamister i regionen. Væpnede islamister har siden 1990-årene gjentatte ganger trengt inn i Kirgisistan.

I Fergana-dalen, et svært tettbefolket område der ulike folkegrupper konkurrerer om jord og vann, finnes uløste grensetvister mellom Kirgisistan og Usbekistan. Landene strides også om elvevannet som strømmer fra de kirgisiske fjellene ned mot det usbekiske slettelandet. Dette har medført at Usbekistan tidvis har avbrutt sine gassleveranser til Kirgisistan.

Kirgisistan grenser også til den politisk urolige Xinjiang-provinsen i Kina. Islamistiske separatister fra uighur-folket skjuler seg i blant på kirgisisk territorium, og det har vært sammenstøt langs grensen. Forholdet til Kina var lenge anspent, men bedret seg etter at landene i 2004 ble enige om en løsning på gamle grensetvister ved ny demarkasjon av sin 1100 kilometer lange grense. Frykt for islamske separatistbevegelser har fått Kirgisistan, sammen med Russland, Kina og andre naboland, til å slutte en samarbeidsavtale mot terror innenfor rammen av organisasjonen Shanghai Cooperation Organization.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg