Kirgisistans geografi

Sletteland med Tian Shan i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Den aktive islamske misjoneringen som har foregått i Kirgisistan i senere år, har resultert i flere tusen nye moskeer rundt omkring i landet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Tian Shan-fjellene i østlige del av landet.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kirgisistan er et fjelland som til størstedelen er oppfylt av fjellkjeden Tian Shan og dens utløpere vestover. Fjellene strekker seg hovedsakelig i retning øst–vest. Hele 40 % av landets territorium ligger over 3000 moh. Høyest er Pik Pobedy (7439 moh.), Tian Shans høyeste fjell, på grensen mellom Kirgisistan og Kina.

Laveste punkt ligger 400 moh. (Lailakdistriktet). I nord ligger innsjøen Issyk-Kul og danner et høytliggende basseng, 1608 moh., mellom fjellkjedene Kungej-Alatau og Terskej-Alatau. Republikkens eneste lavlandsområder er de vidstrakte slettene omkring Bisjkek, og den vestligste delen, som omfatter østranden av Ferganabassenget.

Fjellene er i all hovedsak gresskledde, men i enkelte områder, spesielt i det østlige Kirgisistan, finnes det begrensede områder med barskog. De viktigste elvene i landet er Naryn, som har sitt utspring i de østre fjellområder og renner ut i Syr-Darja i østlige Usbekistan og Tsju, som engang hadde sitt utspring i Issyk-Kul. Tsju renner på grensen til Kasakhstan og forsvinner etter hvert på de tørre steppene i sørlige Kasakhstan.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg