Kirgisistans regjeringsbygg
Kirgisistan har vært en selvstendig stat siden 1991. Bildet viser regjeringsbygget i Bisjkek.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Det hvite hus

Presidentpalasset i Bisjkek kalles Det hvite hus.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Kirgisistan en enhetsstatlig, parlamentarisk-demokratisk republikk i henhold til forfatningen av 2010.

Den 27. juni 2010 ble en ny grunnlov vedtatt ved folkeavstemning. I henhold til landets nye grunnlov er Kirgisistan en parlamentarisk republikk, noe som gir parlament og statsminister større myndighet enn presidentembetet. Dette er unikt i sentralasiatisk sammenheng, hvor de øvrige republikkene er preget av en særdeles sterk presidentmakt. 2010-grunnloven erstattet en grunnlov fra 2007, som igjen erstattet en tidligere grunnlov fra 1993.

Lovgivende makt er lagt til en nasjonalforsamling, Zhogorku Kenesh (øverste råd), med 90 medlemmer, som velges i allmenne valg for fem år. De første reelle valgene til nasjonalforsamlingen i 2005 var preget av uro og omfattende valgfusk, noe som førte til regimeskiftet og president Askar Akajevs fall. Det formelle grunnlaget for regimeskiftet var at høyesterett nektet å godkjenne den nye nasjonalforsamlingen og i stedet forlenget mandatet til den forrige, som bestod av to kamre.

Sist parlamentsvalg ble avholdt den 4. oktober 2015. Følgende partier var blant dem med størst oppslutning: Det sosial-demokratiske parti (27,56 prosent), Ata-Zjurt (20,26 prosent), Kyrgyzstan (13,07 prosent), Onuguu-Progress (9,39 prosent), Bir-Bol (8,59 prosent) og Ata-Meken (7,08 prosent).

Administrativt

Administrativt er landet inndelt i sju provinser (oblast eller duban) samt hovedstaden Bisjkek og landet neste største by, Osj. Provinsene styres av administratorer utnevnt av presidenten.

Rettsvesen

Kirgisistan

Kirgisistans parlament og presidentpalass ligger ved Ala-Too-plassen, tidligere Lenin-plassen, i Bisjkek. Lenin-statuen står der fortsatt, selv om plassen skiftet navn i 1991.

Av /NTB Scanpix ※.

Rettsvesenet omfatter lokale domstoler og tre høyere domstoler – forfatningsdomstolen, høyesterett og den øverste økonomiske domstol. Etter den nye forfatningen skal domstolene være uavhengige. Dommerne i de øverste domstolene utnevnes av nasjonalforsamlingen etter forslag fra presidenten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg