Kirchhoffs strålingslov

Ifølge Kirchhoffs strålingslov vil et legeme med maksimal evne til å sende ut stråling, absorbere all stråling som treffer det. En modell for et slikt ‘legeme’ er et hull i et tomt kuleskall. Tenkt deg at kuleskallet treffes av solskinn. All strålingen som treffer åpningen passerer inn gjennom den. Åpningen ser svart ut og kalles derfor et svart legeme.

Kirchhoffs lov sier at en slik åpning også har maksimal evne til å sende ut stråling. Årsaken til at den ser svart ut, er at solstrålingen som treffer kuleskallet har en overflatetemperatur på over seks tusen grader, mens hulrommet i skallet for eksempel har romtemperatur. Hulrommet sender ut stråling med mye lavere intensitet enn sola og lengre bølgelengder. Denne strålingen ser vi ikke.

Men det svarte legemet sender likevel ut elektromagnetisk stråling med større intensitet over hele det elektromagnetiske spekteret enn et legeme med samme temperatur som ikke har maksimal emissivitet. Strålingen sendt ut fra den svarte overflaten kalles svartlegemestråling. Denne strålingen har en intensitetsfordeling gitt ved Plancks strålingslov.

• Plancks strålingslov
• svartlegemestråling
• elektromagnetisme