Kinas flagg og våpen

Kinas flagg ble offisielt antatt 27. september 1949.

Rødfargen representerer det kinesiske kommunistpartis maktovertagelse i 1949. De fem stjernene og deres plass i forhold til hverandre representerer enheten i det kinesiske folk under ledelse av Kinas kommunistparti. Den store stjernen står for kommunistpartiet. De fire mindre står for landets fire samfunnsklasser, nevnt i Mao Zedongs tale avholdt 30. juni 1949 «Om folkets demokratiske diktatur»: arbeiderklassen, bondefolket, småborgerskapet og det nasjonale borgerskap.

Flaggets proporsjoner er 2:3. Det er både nasjonalflagg, statsflagg og handelsflagg. De væpnede styrker har fire flagg: Folkets frigjøringshærs flagg, Hærens flagg, Luftvåpenets flagg og Marinens orlogsflagg.

Fra 1928 til 1949 var republikken Kinas flagg rødt med en hvit sol omgitt av 12 hvite stråler på blå himmel i kantonen, symbolet til partiet Kuomintang (KMT), stiftet av Sun Yat-sen. Siden kommunistpartiet fikk makten i 1949 har dette vært ført av eksilregjeringen på Taiwan, ledet av president Chiang Kai-shek til 1975.

Republikken Kinas første flagg fra 1912 var et fem-farget flagg med horisontale striper som skulle representere landets fem nasjonaliteter: Han-kinesere (rødt), mandsjuer (gult), mongoler (blått), hui (hvitt) og tibetanere (svart). Det ble fra 1917 erstattet av KMT-flagget i det meste av Kina, men under borgerkrigene fra 1917 til 1928 ble det fem-fargede flagget ført av andre makthavere i Beijing og andre regioner av Nord-Kina.

Keiserdømmets flagg under det siste Qing-dynastiet var en gul duk med en blå drage med en rød perle øverst ved stangen. Det ble antatt i trekantet form i 1862 og i rektangulær form fra 1889. Gult hadde lenge vært keisernes farge, og dragen et nasjonalt symbol.

Folkerepublikken Kina valgte å følge forbildet fra Sovjetunionen og ikke innføre et riksvåpen i europeisk heraldisk tradisjon, men i stedet et statsemblem. Staten bestilte i 1949 forslag fra to universiteter og valgte det som Tsinghua universitet leverte 17. juni 1950, et utkast fra en arbeidsgruppe ledet av arkitekten Liang Sicheng. Den endelige utførelsen ble tegnet av hans kollega Gao Zhuang.

Emblemet viser et sirkelrundt rødt felt belagt med en gjengivelse i gull av Tian'anmen, keiserporten til Den forbudte by på Den himmelske freds plass i Beijing. Dens symbolske betydning skyldes at det var fra dens balustrade Mao Zedong den 1. oktober 1949 proklamerte Folkerepublikken Kina.

Over fasaden står flaggets fem stjerner i gull, øverst den store stjernen som representerer kommunistpartiet, og under denne de fire mindre som representer de fire samfunnsklassene i en sirkelbue. Den røde fargen står for revolusjonen og de gylne stjernene for utstrålingen fra det vidstrakte landet.

Det røde feltet er omgitt av en bord av sammenbuntede, gylne hvete- og risaks, som representerer landbrukets arbeidere. Nederst er borden belagt med et gyllent tannhjul, som representerer industriens arbeidere.

• Kina
• Kinas kommunistparti
• Kinas politiske system
• Kinas historie