Skole og utdanning i Kina

Utdanningssystemet i fastlands-Kina er styrt av sentrale myndigheter, med unntak av Hongkong og Macao. På det nasjonale nivået er det utdanningsdepartementet som fastsetter all utdanningspolitikk, nasjonale reformer, retningslinjer, pensum og innhold i eksamener. Utdanningsdepartementet har også overordnet ansvar for høyere utdanning og overser blant annet om lag 70 prestisjeuniversiteter. Departementet har også ansvar for de nasjonale opptaksprøvene til høyere utdanning, i tillegg til den ideologiske utdanningen på alle utdanningsnivå.

På lokalt nivå er det fylkene eller kommunene som har ansvar for grunnskoleutdanning og videregående opplæring.

Barna kan gå på førskole eller i barnehage fra de er tre til seks år gamle. Den kinesiske barnehagen er inndelt inn i tre ulike nivå:

• Xiaoban: for barn fra de er tre til fire år
• Zhongban: for barn fra de er fem til fire år
• Daban: for barn fra de er fem til seks år.

Kinesiske myndigheter arbeider med å gjøre førskoleutdanningen gratis og obligatorisk for alle barn. Førskolene sees på som viktige særlig fordi de fleste barna ikke har søsken.

Barna starter på skolen når de er seks år gamle. I noen områder starter barna når de er syv år gamle. Generelt sett varer barneskolen i seks år fra barna er seks til elleve år. Skoleåret varer fra september til juli hvert år. Majoriteten av skolene er offentlige. Barna får undervisning i fag som kinesisk, matematikk, engelsk, musikk, tegning, naturfag, kroppsøving og moral og etikk.

Undervisningsspråket i skolen er kinesisk med unntak av noen få skoler som kun tar inn elever fra etniske minoriteter. Kinesiske myndigheter anerkjenner 56 ulike etniske minoriteter. Det er ikke lov å undervise i uigurisk i deler av Xinjiang provinsen. Det har også vært forsøk fra statlige myndigheter å forby bruken av tibetansk som undervisningsspråk i Tibet.

Grunnskoletilbudet kan variere i urbane og rurale områder i landet. I byene varer barneskolen som regel i seks år, mens den i flere landsbyer varer i fem år. Frem til 1990-tallet måtte elevene gjennom en opptaksprøve for å gå videre til ungdomsskolen, dette er ikke lenger praksis.

Ungdomsskolen varer i tre år. Det er ulike systemer for valg av ungdomsskole. Blant annet et elektronisk program som fordeler elever tilfeldig på ungdomsskoler med utgangspunkt i et nærhetsprinsipp. Dette systemet behandler alle likt og tilstreber at elever skal kunne gå på ungdomsskole i sitt nærområde. Mange foreldre velger imidlertid selv ressurssterke skoler med godt rykte, selv om dette involverer betaling av skolepenger. Pensum på ungdomsskolen inkluderer blant annet fag som kinesisk, engelsk, fysikk, kjemi, historie, politikk, geografi, biologi, IKT, musikk og tegning. I tillegg har elevene praktisk arbeidserfaring i tilknytning til skolen. Elevene må fullføre både faglige og fysiske prøver ved utgangen av ungdomsskolen.

Videregående skole varer i minimum tre år fra elevene er 16 til 18 år. Elevene har mulighet til å gå enten en allmennfaglig linje (gaozhong) på tre år eller en yrkesfaglig linje(zhongzhuan) på tre til fire år.

Mange elever fra landsbygda velger å gå på yrkesfaglige skoler i sitt nærområde for å kunne sikre seg arbeid så snart de fullfører videregående opplæring.

I de fleste byene i Kina er det for mange elever attraktivt å ta allmennfag. Elever med svært gode karakterer kan komme inn på eksklusive og prestisjefylte skoler. Pensum på allmennfaglige skoler er blant annet kinesisk, matematikk, engelsk, fysikk, kjemi, biologi, geografi, historie, kroppsøving, IKT og moral og etikk. Flere skoler i byene tilbyr også et tredjespråk med russisk eller japansk.

Elevene har i utgangspunktet skolefri på lørdager og søndager. Likevel er det mange videregående skoler som har egne regler hvor de legger opp til at elevene skal ha egenstudier på morgenen og kveldstid, inkludert i helger. Dette begrunnes med at skolenes viktigste oppgave er å forberede elevene til opptaksprøver til høyere utdanning.

Det kinesiske høyere utdanningssystem har gått igjennom en rask vekst og modernisering. Kina er hjem til verdens største høyere utdanningssystem med over 500.000 høyere utdanningsinstitusjoner og om lag 270 millioner studenter. Kinesiske myndigheter bidrar også med vesentlige midler til forskning, og er blant de landene på verdensbasis som bidrar mest.

I høyere utdanning er undervisningsspråket i hovedsak mandarin, samtidig som engelskspråklige program blir stadig mer populært og anses som sentralt i arbeidet for å modernisere og internasjonalisere Kinas høyere utdanningssystem.

Kinesiske universiteter har svært liten grad av autonomi da de blir styrt og regulert av sentrale myndigheter. Alle rektorer ved de offentlige universitetene blir valgt og utnevnt av utdanningsdepartementet. Dette gjelder også for de private universitetene selv om utvelgelsesprosessen er strukturert noe annerledes. Pensum kontrolleres grundig og alle bachelorstudenter må blant igjennom obligatoriske fag i marxisme og kinesisk sosialisme.

For å komme inn på universiteter og høyskoler må studentene bestå en statlig opptakseksamen kalt Gaokao. Det er stor konkurranse for å komme inn på de offentlige universitetene. Mange studenter konkurrerer i tillegg om stipendier som gis etter akademiske resultater for å kunne betale skolepenger.

Studenter som fullfører bachelorgrad på universitetsnivå må gjennom en ny eksamineringsrunde for å kunne studere videre til mastergrad. Doktorgradsstudier varer vanligvis i tre år.

Toppuniversiteter i Kina tilbyr høyere utdanning av høy kvalitet. Flere kinesiske universitet når opp i internasjonale universitetsrankinger år etter år. Blant annet Quinghua universitet og Beijing universitet som anses for å være noen av de beste høyere utdanningsinstitusjonene i Asia. Dette har bidratt til å gjøre Kina mer attraktivt for utenlandsstudenter, særlig fra Asia og Afrika.

Det har vært en voldsom vekst i antall kinesiske studenter som studerer utenlands. Fra 1998 til 2017 har antallet oversteget 900.000 som gjør Kina til det landet i verden som sender flest studenter utenlands. Dette har stor påvirkning på det globale høyere utdanningssystemet, særlig i lys av de økonomisk bidrag i form av skolepenger som kinesiske studenter betaler til universiteter i USA, Canada, Storbritannia, Australia, og en rekke europeiske land.

Utdanning har vært høyt prioritert av kommunistpartiet i Kina siden 1949, selv om det tidvis har hersket stor uenighet om utdanningens funksjon og innhold. Under kulturrevolusjonen ble store deler av det høyere utdanningssystemet avviklet, og et av slagordene var: «Heller rød enn ekspert!». I løpet av 1980-årene forandret dette seg. Fagkunnskap og forskning fikk igjen større betydning. Siden 1985 har et overordnet mål vært at utdanningssystemet skal tjene sosialistisk modernisering for å kunne bidra til landets økonomiske og sosiale utvikling.

Før 1949 var storparten av befolkningen analfabeter. I 1999 ble andelen analfabeter av den voksne befolkningen oppgitt til om lag 15 prosent.

• Kinas befolkning
• Kinas geografi
• Kinas historie
• Kinas samtidshistorie
• Økonomi og næringsliv i Kina

• UNESCO: Utdanningsstatistikk om Kina
• Verdensbanken: Statistikk om Kina
• Hjemmeside: Utdanningsdepartementet i Kina
• OECD: Rapport om utdanning i Kina fra 2016
• World Education News: Landprofil om utdanning i Kina fra 2019