Etter at Friele gikk av som generalsekretær i 1989 trakk hun og Lowzow seg tilbake på Geilo. Friele ble statsstipendiat og fortsatte sitt virke som skribent og forfatter. I 1993 ble hun blant annet med i Forum for homofile og lesbiske i Arbeiderpartiet. Friele var siden en markant debattant, og bidro med sine meninger om homopolitikk så vel som andre menneskerettslige saker. Friele hadde en intellektuell stil, resonnerte prinsipielt og ideologisk, og var som skribent retorisk sterk og til tider litterær i stilen.
I boken «De forsvant bare – fragmenter av homofiles historie» formulerer Friele seg på følgende retoriske vis: Folk som kaller seg liberalere er allierte med de religiøse brødrene på Geilo. Sosialistiske nymoralister har inngått interessefellesskap med frikirkelige åndemanere, og grupper blant forkjemperne for kvinners frigjøring har gått i taktisk kompaniskap med seksualfiendtlige søstre i Kristelig Folkeparti. Skyld, skam og «korsfest» følger i alliansens kjølvann, der fanatikere brøyter seg vei, grådige etter makt og kontroll.
I et brev til en motdebattant, gjengitt i biografien skrevet av Ola Henmo, argumenterer hun på følgende vis: Kan De eller noen annen – jeg selv inkludert – måle den kjærlighet andre mennesker føler for hverandre? Kan De måle den heterofile kjærlighet nøyaktig slik at De kan bevise at den er mer verd, mer innholdsfylt, enn den homofile? I 2013 donerte Friele sitt private arkiv til Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen, til sammen cirka 15 hyllemeter.
I 2014 truet Friele med å melde seg ut av LLH, som organisasjonen FRI het på den tiden, fordi de hadde invitert daværende likestillingsminister Solveig Horne (FrP) til å åpne Pride i Oslo. Friele mente at det var historieløst å invitere en representant fra et parti som i lang tid hadde kjempet imot viktige homopolitiske saker.
Frieles seksualpolitiske syn lot seg ikke enkelt plassere i et ideologisk landskap. Hun var på mange måter en homoaktivist av sin tid, og la for eksempel til grunn et syn på homoseksualitet som medfødt og uforanderlig. Friele kritiserte yngre aktivister som var inspirert av skeiv teori, fordi dette teoretiske perspektivet i større grad ser på seksualitet som foranderlig over tid.
Samtidig sto Friele i sin tid for en radikal kritikk av ekteskapet. Hun var skeptisk til at homobevegelsen siden 1980-tallet har blitt mindre maktkritiske og mer konformitets- og toleransesøkende. Hun var kritisk til toleranse som antidiskrimineringsstrategi, fordi det impliserer at det er opp til majoriteten å velge om en ønsker å tåle minoriteten. Toleranse innebærer dermed ikke et oppgjør med den underliggende diskrimineringen av ulike samfunnsgrupper. Disse synspunktene vil fortsatt i dag oppfattes som radikale, både innad i homobevegelsen og i samfunnet for øvrig, men vil kunne finne gjenklang hos aktivister som er inspirert av skeiv teori og kritisk samfunnsforskning. Friele forklarte i ettertid at det først og fremst lå politisk-strategiske hensyn til grunn for at homobevegelsen la vekt på at homoseksualitet er medfødt, fordi de regnet med at et slikt syn på fenomenet ville gjøre det lettere å skape sympati og toleranse blant majoritetssamfunnet.
Friele møtte mye motstand som homoaktivist de første tiårene av sitt politiske arbeid. Tildelingen av Fritt Ords Pris i 1978 representerte et unntak i så måte. Senere fikk Friele til gjengjeld solid anerkjennelse for sin innsats for homofile og lesbiskes levekår. Hun fikk Homobevegelsens ærespris i 1994, Humanistprisen i 1999 og ble æresmedlem i Arbeiderpartiet i 2008. I 2000 ble Friele utnevnt til Ridder av første klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden.
En byste av Friele ble avduket i forbindelse med prideparaden i Oslo i 2005. Den er laget av billedhugger Nina Sundbye og står i Deichmanske bibliotek. Friele sa i 2009 fra seg Fritt Ords pris, i protest mot at filosof og samfunnsdebattant Nina Karin Monsen ble tildelt samme pris. I følge Friele var årsaken Monsens sjikanerende utsagn om homofile. Friele returnerte prispengene, til sammen 60 000 kroner, og oppfordret Fritt Ord til å gi dem til Redd Barna i stedet. Protesten førte til omfattende debatt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.