Khrusjtsjovka’ene skriver seg fra brytningstida etter Josef Stalins død. Under Stalin ble det satset massivt på å reise industri og bygge infrastruktur. Folks materielle behov kom i annen rekke. Men det ble bygget flott og monumentalt. Selv vanlige boliger ble tegnet ut fra klassiske idealer og utstyrt med rikelig ornamentering, ofte av folkloristisk karakter. «Stalinbløtkakene» er nok det mest typiske for denne stilen. Folk skulle disiplineres til å bli «kultiverte» ved å eksponeres for klassiske og nasjonale idealer i hverdagen.
Problemet var at det ble bygget alt for lite. Stalintidens massive industrireising hadde gitt folk mulighet til å komme bort fra landsbygda, men ikke noe eget sted å bo. Nikita Khrusjtsjov ville legge om. Folks behov for mat, klær og bolig ble tillagt langt større vekt enn før.
I 1955 kom det en fellesresolusjon fra sentralkomiteen i kommunistpartiet og regjeringen. Den het «Om eliminering av ekstravaganse i prosjektering og bygg». Allerede året før hadde en annen fellesresolusjon gitt ordre om bygging av 402 fabrikker for prefabrikerte byggeelementer og den all-sovjetiske kongressen for byggebransjen slo fast at overdreven ytre prakt ikke lenger var «i tråd med partiets linje» som nå var «enkelhet, streng form og sparsommelighet» i arkitekturen. Ved hjelp av ferdigelementer som ble montert på byggeplassen ble det reist svimlende 290 millioner kvadratmeter bolig fram til begynnelsen av 1970-årene – i provinsen til utover 1980-årene.
Kjapt fikk khrusjtsjovka'ene et negativt ladet kallenavn, «khrusjtsjóby», som spiller på ordet «trusjtsjóba» (rønne; slum). For folk flest var khrusjtsjovka’ene likevel et enormt framskritt. Før hadde svært mange familier presset seg sammen på ett rom i leiligheter der de delte bad og toalett med andre familier som bodde på ett rom. Nå skulle alle familier i prinsippet få hver sin leilighet, men bolignøden ga seg ikke helt, og ofte bodde flere generasjoner i samme leilighet.
Khustjtsjovka’ene er på fire, som oftest fem, etasjer, det høyeste helseforskriftene sa det var sunt for folk å bo i uten heis. De har ett, to eller tre rom og var 2,5 meter under taket, der stalintiden hadde spandert mellom tre og fire meter. Normen da boligene ble bygget var ni kvadrat per person. Kjøkkenet var lite, mellom fem og sju kvadratmeter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.