Khrusjtsjovka er en folkelig betegnelse på de pre-fabrikerte femetasjes boligblokkene som ble bygget over hele Sovjetunionen og i de fleste allierte land i tida fra slutten av 1950-årene og i noen tilfeller til utover i 1970-årene. Navnet khrusjtsjovka henspeiler på Nikita Khrusjtsjov (partisjef og statsleder mellom 1953 og 1964).

Khrusjstjov ønsket med disse blokkene å gjøre noe for å avhjelpe den akutte bolignøden. Boligene er av nokså lav kvalitet og var beregnet å ha en levetid på om lag 25 år. Det viser seg nå at de har holdt lenger selv om mange er nedslitt på grunn av lite satsing på løpende vedlikehold.

Siden slutten av 1990-årene har flere byer hatt planer om å rive khrusjtsjovka’er. Iverksettelsen av disse planene har ført til massive protester. Beboerne frykter å bli tildelt boliger i utkanten av byen, der den offentlige kommunikasjonen er dårlig utbygd. Mange av khrustsjovka’ene er attraktivt beliggende sentralt og er omgitt av grøntarealer og opparbeidede uteområder.

Khrusjtsjovka’ene skriver seg fra brytningstida etter Josef Stalins død. Under Stalin ble det satset massivt på å reise industri og bygge infrastruktur. Folks materielle behov kom i annen rekke. Men det ble bygget flott og monumentalt. Selv vanlige boliger ble tegnet ut fra klassiske idealer og utstyrt med rikelig ornamentering, ofte av folkloristisk karakter. «Stalinbløtkakene» er nok det mest typiske for denne stilen. Folk skulle disiplineres til å bli «kultiverte» ved å eksponeres for klassiske og nasjonale idealer i hverdagen.

Problemet var at det ble bygget alt for lite. Stalintidens massive industrireising hadde gitt folk mulighet til å komme bort fra landsbygda, men ikke noe eget sted å bo. Nikita Khrusjtsjov ville legge om. Folks behov for mat, klær og bolig ble tillagt langt større vekt enn før.

I 1955 kom det en fellesresolusjon fra sentralkomiteen i kommunistpartiet og regjeringen. Den het «Om eliminering av ekstravaganse i prosjektering og bygg». Allerede året før hadde en annen fellesresolusjon gitt ordre om bygging av 402 fabrikker for prefabrikerte byggeelementer og den all-sovjetiske kongressen for byggebransjen slo fast at overdreven ytre prakt ikke lenger var «i tråd med partiets linje» som nå var «enkelhet, streng form og sparsommelighet» i arkitekturen. Ved hjelp av ferdigelementer som ble montert på byggeplassen ble det reist svimlende 290 millioner kvadratmeter bolig fram til begynnelsen av 1970-årene – i provinsen til utover 1980-årene.

Kjapt fikk khrusjtsjovka'ene et negativt ladet kallenavn, «khrusjtsjóby», som spiller på ordet «trusjtsjóba» (rønne; slum). For folk flest var khrusjtsjovka’ene likevel et enormt framskritt. Før hadde svært mange familier presset seg sammen på ett rom i leiligheter der de delte bad og toalett med andre familier som bodde på ett rom. Nå skulle alle familier i prinsippet få hver sin leilighet, men bolignøden ga seg ikke helt, og ofte bodde flere generasjoner i samme leilighet.

Khustjtsjovka’ene er på fire, som oftest fem, etasjer, det høyeste helseforskriftene sa det var sunt for folk å bo i uten heis. De har ett, to eller tre rom og var 2,5 meter under taket, der stalintiden hadde spandert mellom tre og fire meter. Normen da boligene ble bygget var ni kvadrat per person. Kjøkkenet var lite, mellom fem og sju kvadratmeter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.