Khem, gammelegyptisk by (moderne Ausim /  Madinat Osim) ca. 12 km. nordvest for moderne Kairo. Hovedstad for den andre nedreegyptiske nome.1  

Arkeologiske levninger er sparsommelige, men fragmenter fra et tempel datert til Dynasti 30 er funnet. Undersøkelser bekrefter bosetninger i området tilbake til Det gamle riket. Historiske kilder utenfor den religiøse litteraturen er få, men byen er nevnt i grav- og tempelkontekst fra tidlig i Det gamle riket til romersk tid. Symbolet for byen kan også finnes på keramikk fra predynastisk tid. En ennå uavklart teori hevder at det er Khem som går under navnet Papremis i Herodots Historie.2 Papremis var åsted for et viktig slag under det andre egyptiske opprøret mot perserne, hvor egyptiske og greske hærstyrker ledet av Inaros, beseiret den persiske hær og drepte visekongen i Egypt, Akhaemenes, ca. 460 fvt.

Khem var kultsenter for en lokal form for falkeguden Horus, omtalt som den ypperste av Khem og den skarpsynte. Spissmus og mungo ble her dyrket som gudens hellige dyr. Også gudinnene Hathor og Wadjet (gr. Leto) ble dyrket her, derav det greske navnet Letopolis. Religiøse tekster forteller at den venstre skulderen til Osiris' ble oppbevart i Khem som relikvie. Lokal mytetradisjon forteller om hvordan skulderen ble funnet, og om hvordan Horus en gang kom i skade for å ta livet av sin egen far Osiris.3 En rekke formularer fra dødelitteraturen understreker at Osiris' legeme beskyttes av Horus og andre guder i Khem. Særlig vektlegges det hvordan gudene beseirer fiender av Osiris om kvelden, noe som samsvarer med en rituell kamp med stokker som er dokumentert både i egyptiske kilder og hos Herodot.2 

1. Monet, P. (1961). Geographie de l'Égypte Ancienne. Paris, vol 1, 49-56.

2. Altenmüller, H. (1964), "Letopolis und der Bericht des Herodot über Papremis", Ex Oriente Lux 18 , 271–9.

3. Meeks, D. (2006). Mythes et Légendes du Delta d'après le papyrus Brooklyn 47.218.84. Paris, 17-19. Delvis oversatt i Steiner, P. (2013), «Fra Deltaets Mytebok», i Det gamle Egypt. Myter og rituelle skrifter, Verdens hellige skrifter, Bokklubben, s. 83.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.