Ketil Vea

Ketil Vea var en norsk komponist og musikkpedagog.

Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo med blant andre Bjarne Brustad og Conrad Baden (orkesterdirigenteksamen 1962). Vea underviste i musikk ved Nesna Lærerskole fra 1959 til 1974, var lektor samme sted fra 1978. Han var daglig leder av Nord-Norsk Musikkråd fra 1974 til 1978 og fra 1986 rektor ved Nordnorsk Musikkonservatorium. Han var lærer ved Toneheim folkehøgskole på Hamar fra 1990 til 1996.

Flere av Veas komposisjoner bærer preg av at han kom fra Nord-Norge, som verk med et samisk utgangspunkt Stallogargo for klaver og Jiedna for sopran og orkester, eller orkesterrapsodien Barents Sea. I hans Konsert for fløyte, resitasjon og orkester benyttet han det såkalte Indianerbrevet (tilskrevet, men ikke bekreftet, indianerhøvdingen Sealth til den amerikanske presidenten i 1855).

En stor del av Veas musikk er pedagogisk innrettet, blant annet til bruk for ulike amatørsammensetninger, som var en virkelighet han lenge befant seg i i Nord-Norge. Blant verkene kan nevnes en symfoni (1980), fiolinkonsert (1970), sonate for trompet og orgel (1972), suite for klarinett og klaver (1976), to klaverkonserter (1972, 1981), trompetkonsert (1988), tubakonsert (1990), Nordlandet for sopran, resitatør og orkester (1992) og orkesterouverturen Meet my orchestra (2003).

Vea har utgitt flere musikkpedagogiske skrifter og sammen med Odd Leren Musikkpedagogisk grunnbok (1972).